I år tenkte jeg å legge ut den ut på siden her og da må jeg jo begynne med første del som innleder en historie som foregår i sykehusmiljøet og da nærmere bestemt i likkjelleren.
Her har dere første del av Iskaldt lik...
Iskaldt lik
Del 1:
Det hadde regnet kraftig de siste fire dagene. I gatene
fosset vannet i små kanaler. Sand og grus la seg som striper på asfalten og
demmet opp regnvannet i store dammer. Mons Myrvold hadde akkurat parkert bilen
utenfor sykehuset og sto nå foran en sølepytt og vurderte om han skulle hoppe
over eller gå rundt. Han valgte det siste. Han var ikke særlig spenstig lenger
og hadde vel strengt tatt aldri vært det tidligere heller. Den store magen sto
ut som en blytung medisinball, og han vurderte det slik at faren for en
overbalanse og et mulig fall var overhengende. Det tok ikke spesielt mye lenger
tid å gå rundt, men han gjorde stadig slike vurderinger for å begrense den
fysiske aktiviteten. Pusten hans var tung, og det føltes som et dagsverk bare å
dra rundt på den store kroppen. Overvekten hans var ikke tilfeldig. Livsstilen
han førte var direkte usunn.
Han tente seg en røyk.
Strevde med å få fyr i det tette regnet. Han kom seg under halvtaket ved
sykehusinngangen og fikk glør på sneipen.
-Er du virkelig nødt? Må jeg mase på deg om dette hver morra?
Den unge securitasvakten pekte på “røyking forbudt”- skiltet og ristet på
hodet. Mons fnyste.
-Jeg har jobbet her i førti år snart… Trettifem av disse
årene har det vært helt greit å røyke her. Har du lyst til å komme ned i
kjelleren og kjenne lukta jeg står i hver dag? Mulig du da forstår hvorfor jeg
må ha litt røyklukt nesa…
-Jeg bryr meg ikke om du står i drittlukt eller liklukt. Det
er ikke lov å røyke her, og dermed basta. Du får vennligst fjerne den røyken
eller så tar jeg dette videre. Du oppfører deg jo som en tenåring i puberteten…
Vakta grep etter røyken, men Mons vred seg rundt og sugde inn
et skikkelig magadrag som han blåste ut mot den unge jyplingen. Deretter
knipset han sigaretten på bakken og gikk inn hovedinngangen. Mons småflirte.
Det var slike små episoder som holdt humøret hans oppe. Man fikk ikke mer moro
enn man lagde selv. Han gikk inn i heisen og trykket på “K2”. Da heisen gikk
ned mot den nederste kjelleretasjen, fikk han en merkelig følelse i magen. Han fryktet
først at det var magesåret som hadde våknet til liv igjen, men det var mer en
følelse av angst og uro. Det var som om noe var i gjære. Mons gikk inn
garderoben, fant frem til sitt faste skap og skiftet. Da han tråkket ned i slagstøvlene,
kom kollegaen Gunther stormende inn. Han hadde jobbet omtrent like lenge i
avdelingen som Mons, men var ganske ulik som type. Gunther var en anelse
pukkelrygget, med tynt pistrete hår som lå klistret til issen. Han så ut som om
han hadde bodd i likkjelleren i hele sitt litt. Huden var gusjen og nesten
gjennomsiktig. De lilla blodårene var godt synlige, og det var så man nesten
kunne se blodet strømme gjennom dem. De tynne og lange fingrene liknet krokete
greiner, og ansiktet var beinete som hos en levende død. Tennene var kun små
brune stumper, og han hadde en ånde som slo fra seg som en svensk surstrømning.
Han snakket lavt, sakte og nærmest hvesende.
-Er du klar, Mons? Det er et lass av kropper som skal
klargjøres for obduksjon. Du får smøre motorsaga godt… Han lo med en latter som
hørtes ut som sur gnikking på ei fele.
Mons stønnet høyt. Han visste at dette betydde overtid, men når
han først var i gang med jobben, så gikk jo timene unna. Han var egentlig
tømrer og var derfor god til å bruke verktøy. Det å skjære opp likene slik at
obdusentene kunne få fritt leide til de indre organene, var en smal sak for en
håndverker. Da han hadde fått jobben for nærmere førti år siden, fikk han et
enkelt innnføringskurs og deretter tittelen laborantassistent. Det var ikke
hvem som helst som tålte en slik jobb. Det å skjære i døde kropper var neimen
ikke for Gud og hvermann. Eller det var kanskje mer en jobb for Gud, hadde han
mang engang påpekt. Det å skulle skjære lemmer av døde kropper var noe man
skulle gjøre med respekt og verdighet. Her var det ikke rom for fjas og ablegøyer.
En annen detalj som andre slet med var lukten. Eimen av likene, sammen med den
kjemiske lukten av formalin kunne få besøkende til å avstå fra å spise i
dagevis.
De to laborantassistene var gjenstand for mye baksnakking på
vaktrommene rundt om på de ulike avdelingene på sykehuset. Folk fryktet dem litt,
og rykter hadde spredt seg om disse to merkverdige fyrene i kjelleren. Rykter
om at de hadde en unaturlig interesse for jobben…
……….
Mons kikket på listen over kroppene som skulle dissekeres.
Førstemann ut var en førtifem år gammel kvinne ved navn Sonja Bryn. Han tok med
seg skjemaet med navnet hennes, gikk ut i korridoren og vandret med tunge
skritt mot det overfylte kjølelageret, hvor likene ble oppbevart. Da han åpnet
døren så han rett i ryggen på en kraftig mann. Han snudde seg brått og stirret
på Mons.
-Ja? sa Mons bryskt
-Skal du bare stå der? Mannen, som bar en hvit t-skjorte
merket med sykehusets logo, rynket pannen og mumlet stresset at han var på vei
ut.
-Hvem leverte du akkurat nå?
Mons kikket på navneskiltet som var festet på t-skjorten og
leste navnet “Michael Søderlund” og tittelen “Portør”.
Portøren pekte mot en seng, og presset seg forbi Mons og ut
av rommet. Mons himlet med øynene og stirret mot rekkene av senger som var
plassert etter hverandre. De var satt i system slik at man hele tiden visste
hvilket lik som var det neste som skulle inn til obduksjon. Alle sengene var
redd opp som om det var tomme senger, men trente øyne så straks at det lå et
dødt menneske under. Alle hadde hvite laken over seg, men en og annen seng
hadde et laken som var gjennomtrukkent av blod. Mons sjekket navnelappen som var festet på
stortåen til et lik som var plassert helt til høyre i rommet. Sonja Bryn sto
det. Han trillet så sengen med den avdøde inn på obduksjonsrommet. Gunther sto
allerede klar i sin hvite oljefrakk. Over munnen og nesen hadde han et bind som
skjulte de tørre leppene. Øynene var blasse, men likevel intense i sitt
uttrykk. Mons festet munnbindet sitt, og dro av lakenet. Den nakne kvinnen lå
foran dem. De løftet henne forsiktig over på arbeidsbenken, en stålfarget kald
flate med en renne på siden, som endte opp i en sluk helt nederst. Over benken
hang to store lamper med kraftige lysrør. Rommet ellers var hvitt med blanke
fliser på gulv og vegger, noe som gjorde rommet sterilt i sitt utseende, og
lett å rengjøre. De to laborantssistentene hentet frem instrumentene sine og
gjorde seg klare til å kutte opp de delene som var foreskrevet på bestillingen.
-Vent litt, sa Mons plutselig.
-Det er noe som ikke stemmer her. Han stirret intenst mot
kvinnen som lå stiv og blek på benken. Gunther himlet med øynene.
-Hva er det du tuller med? Han snakket høyere og mer pipete
enn han pleide.
-La oss nå komme i gang da…
Mons hentet journalen til den avdøde og rynket pannen.
-Det står her at hun er førtifem år… Denne kvinnen er ikke så
gammel. Hun er knapt over tretti. Gunther dro ned munnbindet og åpnet munnen
slik at fortennene viste seg som brune istapper.
-Hva søren…kvinte han.
Mons tok av seg arbeidshanskene og hentet den trådløse
telefonen som var festet i en beholder på veggen. Han slo nummeret til
avdelingsleder Peder Kluft. Peder besvarte anropet etter tre ring.
-Mons fra kjelleren… Det er noe som ikke stemmer med liket
her.
-Hva da ikke stemmer? Hva prater du om? Vi har mye å gjøre i dag,
så vi har ikke tid til morsomheter nå.
-Det er en dame, Sonja Bryn på førtifem år, som skal
klargjøres til obduksjon. Hun er ikke førtifem år…
-Men kutt ut nå da, gjør jobben din da. Dette vaset har jeg
ikke tid til.
-Greit, svarte Mons sarkastisk.
-Jeg kutter henne opp, men dama som ligger foran meg er knapt
fylt tretti. Du får svare for dette i etterkant du da…
Det ble stille i andre enden. Mons kunne høre at Peder bladde
febrilsk i papirene sine.
-…Sonja Bryn… Jo hun skal være førtifem år. Hun er 167cm høy
og har lyseblondt hår…
-Denne dama er høyreist, sikkert nærmere 180 cm, og håret er
nesten ravnsvart… Men da starter jeg bare saga da. Mons smilte skjevt til Gunther,
som ikke fortrakk en mine.
-Nei, for helsike da Mons… Jeg kommer ned. Sjekk kjølerommet
om noen kan ha forbyttet lappene… Dette er fader meg helt vilt. Jeg er der om
ti minutter.
Seks minutter seinere sto avdelingsleder Peder Kluft i
formalinlukta og stirret mot kvinnen på benken. Mons kom inn i rommet.
-Du har jammen meg rett, Mons. Denne dama er mye yngre… Mons
nikket. På tross av at han hadde vært inne på det iskalde kjølerommet og
sjekket tålappene på likene, så svettet han i pannen. Han hadde beveget seg atskillig
raskere enn han pleide. Nyheten han hadde med seg var derimot av en art som
fikk det til å gå kaldt nedover ryggene deres.
-Jeg sjekket kjøla nå, begynte han med skjelvende stemme.
-Jeg fant en dame som passet til beskrivelsen… Hun hadde også
en lapp på stortåa, men det har ikke vært en forbytting. Mons rakte den
trådløse telefonen til Peder…
-Du må ringe direktøren, Peder. På den lappen sto det også
Sonja Bryn…. Det vil si… Mons svelget tungt. Svettedråpene fra hårfestet hadde
nå funnet veien nedover kinnene og lagt seg som små blanke perler i den ustelte
barten.
-Det vil si at vi har et lik…. Et lik som vi ikke kan gjøre
rede for…
BEST ONLINE LOVE SPELL CASTER Å FÅ DIN EX LOVER, HUSBAND, WIFE, GIRLFRIEND ELLER BOYFRIEND BACK. Legg til ham på WHATSAPP: +2349083639501
SvarSlett-Email- blackmagicsolutions95@gmail.com
Hei alle jeg er Darcy Lyne og er her for å dele det fantastiske arbeidet som Dr. Nosa gjorde for meg. Etter 5 år i ekteskap med mannen min med 2 barn begynte mannen min å begynne å fungere underlig og gå ut med andre damer og viste meg kald kjærlighet, ved flere anledninger truer han å skille seg fra meg hvis jeg våger å spørre ham om hans affære med andre damer, jeg ble helt ødelagt og forvirret til en gammel venn av meg fortalte meg om en stavekaster på internett kalt Dr..nosakhare som hjelper folk med forhold og ekteskapsproblemer av kjærlighetsformålene, først tvilte jeg om slike ting noen gang eksisterer, men bestemte meg for å prøve det, da jeg kontaktet ham, hjalp han meg med å kaste en kjærlighetsspell og innen 48 timer kom mannen min tilbake og begynte å be om unnskyldning, nå har han sluttet å gå ut med andre damer og han med meg for godt og for ekte . Ta kontakt med denne store kjærlighetsspelleren for ditt forhold eller ekteskapsproblem som skal løses i dag via
-Email- blackmagicsolutions95@gmail.com
eller Ring eller WhatsApp: +2349083639501
Kontakt ham for følgende:
(1) Hvis du vil ha din tidligere ektefelle tilbake.
(2) Du vil bli markedsført på kontoret din.
(3) Du vil at kvinner / menn skal løpe etter deg.
(4) Hvis du vil ha barn.
(5) Du vil bli beskyttet åndelig.
(6) Hjelp til å bringe folk ut av fengselet
(7) Lottery power ball
Whatsapp eller ring +2349083639501