"Penger er ikke alt"- ViMenn uke 40

Denne uken kan du lese novellen min "Penger er ikke alt" i ViMenn. Som illustrasjonen viser så er det ikke akkurat en kjærlighetshistorien jeg har skrevet, men en novelle der hovedpersonen roter seg inn i en kriminell verden hvor han absolutt ikke hører hjemme. Håper noen får lest i høstmørket/sola
Jan-Erik

Krimnovellen "Innkreveren", Vi Menn uke 36

Neste uke kommer en ny krimnovelle som jeg skrev før sommeren. Stikkord for historien er "feil valg i feil miljø". Tittelen på novellen sier litt om hva slags miljø dette handler om...

Håper mange får lest

Jan-Erik

Påskekrim 2017

I vår fikk jeg en forespørsel om å skrive en påskekrim på 4-5 episoder. Dette er en ny måte å skrive på for meg, men dersom den blir bra nok skal den publiseres på nettsiden Sykepleien.no i 2017. Dette er et nettsted for 100.000 sykepleiere. De ønsker i tillegg at jeg skal lese den inn på podcast, noe som også er en ny utfordring for meg. Jeg har nå skrevet første utkast av historien, men ønsker å få noen andre enn min nærmeste krets til å lese den, før jeg sender den inn. Det eneste jeg ønsker tilbakemelding på er om historien er lettlest og underholdende.
Så dersom det er noe leselystne som har lyst til å lese en kort krimhistorie i fem deler, så gi meg beskjed på innboks. Tenker det tar ca 20-25 minutter å pløye gjennom den. Om noen finner klare feil i storyen eller har tips til forbedring, så er jeg selvsagt glad for det også. Jeg trenger ca fem/seks prøvekaniner.

Jan-Erik

ViMenn neste uke: "Hevn"

"Hevn"

Novelle i neste ukes ViMenn:
En ung mann er frosset ut av lokalsamfunnet for en ugjerning han ikke har begått. Da han under en begravelse gjør en spesiell oppdagelse får han endelig muligheten til å renvaske seg selv....

Håper mange får lest. God sommer.

Jan-Erik

Lokalt skriveoppdrag( Kvernhusvannsprinten) og påskekrim skrevet i 25 plussgrader...

Da har jeg akkurat fullført en novelle for Kvernhusvannsprinten. Den er skrevet på oppdrag fra primus motor Kjell Gunnar Ytre Eide, som virkelig har fått istand et flott arrangement. Da forespørselen kom og jeg hørte hvordan han faktisk jobber for å få dette til, så takket jeg ja på sekundet. Kjell Gunnar var innflytter til Søgne og ønsket å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Hvordan ellers gjør man vel det, annet enn å arrangere et løp for voksne og barn:-) Løpet har siden den spede oppstarten vokst seg større og større, og har nå et par hundre deltakere. Deltakere fra andre byer har også fått snusen i dette og stiller år etter år. Kjell Gunnar gjør dette på dugnad og bruker masse tid og krefter på å lage et løp som mange ser frem til. Mitt bidrag er altså en krimnovelle hvor handlingen er hentet fra nettopp Søgne. Det er selvsagt ren fiction, med endel kjente referansepunkter for både de lokale og de som kjenner Søgne litt utenfra. Novellen blir i sin helhet trykket i Søgne og Songdalen Budstikke 25 juni, altså i sommerutgaven. Jeg håper historien får rundetidene til å synke betraktelig...


Ønsker Kjell Gunnar og løperne lykke til...








Påskekrim:


På bestilling fra en landsdekkende tidskrift har jeg nå fått i oppdrag å skrive en fire episoders påskekrim til neste år. Handlingen skal foregå i et bestemt miljø og jeg skal også lese historien inn på en podcast. En ny og spennende erfaringer og ta med seg...
Jeg er nå godt i gang med skriveprosessen og jeg håper å bli ferdig en gang i sommer. Litt spesielt å skrive en påskekrim når stranda lokker, men heldigvis handler ikke dette om snø og hvite vidder. Jeg håper og tror at jeg får dette bra til, og historien ligger nesten klar i hodet nå....


Ønsker alle en flott sommer


Jan-Erik

Krimnovelle i ViMenn: Innbrudd

Denne novellen er skrevet for over et år siden, og ettersom jeg har skrevet endel hadde jeg nesten problemer med å huske den. Det hele starter med de fortvilte tankene til en hovedperson som har utført en kriminell handling som gikk så mye verre enn han hadde tenkt. Skal han melde seg til politiet eller la det stå til? Vil samvittigheten slippe taket? En uventet vending snur opp ned på hele situasjonen. Håper mange får lest...
God 17 mai
Jan-Erik

Spennende skriveoppdrag

Idag fikk jeg en interessant mail fra en tidskrift jeg aldri har skrevet for tidligere. Jeg ble forespurt å skrive en krim i fire episoder til neste påske. De ønsker også at jeg skulle lese den inn på en podcast.
Det å skrive på oppdrag er noe jeg ikke har gjort på denne måten før, og det gir en helt annen følelse av press, men samtidig også tilfredsstillelse. Jeg har fått litt instruksjoner ift hva slags miljø som skal skildres og også "hvem" som skal inneha visse roller.
Dette blir en utfordring som sikkert kommer til å bli både frustrerende og spennende, men så lenge jeg har så god tid, har jeg troa på at jeg skal få dette til.


Jeg har også fått et annet oppdrag, og det er å skrive en krimnovelle som skal knyttes mot et spesielt arrangement i et lokalmiljø på Sørlandet. Vet ikke om jeg får lov til å si så mye om det ennå, men målet er ihvertfall at historien skal bli gjenkjennelig for lokalbefolkningen i det aktuelle området. Her er tidsfristen kortere, så denne uka må jeg ut på en aldri så liten "befaring" for å finne noen viktige kjennetegn og lokale poenger. Et gøy oppdrag som vil gi meg en pekepinn på om jeg også i fremtiden kan klare å skrive på "bestilling".


Ellers så går det tråere med novelleskrivingen for tiden. Det handler nok mye om at jeg er litt "fed up" like etter en bokutgivelse.  Prosessen i forkant, hvor man språkvasker og gjennomgår boka på detaljnivå er ganske slitsom og man blir nesten litt lei sin egen bok. Etter å ha lest historiene ti-tyve ganger blir man ikke like overrasket lenger:-)


Regner med at skrivingen tar seg opp etterhvert, men mitt nye mål ift bokutgivelse er en roman. Det er utrolig mange som spør meg om dette og jeg føler selv at tiden snart er inne. Har allerede skrevet et par romaner, som da ikke er publisert, men er ikke fornøyd med dem og vil vente på den rette ideen. Regner med at den snart dukker opp, og forhåpentligvis så er handlingen i Kristiansand.


Takker alle for støtten ift "En god natts søvn" og håper mange fikk en god leseopplevelse. Vil også nok en gang takke Iancu og ITENT studios for et glimrende videobidrag som har gitt meg masse pr. Jeg anbefaler å ta en titt innom nettsidene ITENT.no. Bruk dette firma om du trenger reklamefilm. God service, kreativitet og talent i massevis...

Ha ei fin uke

Den hjemløse... - krimnovelle til danskene

Idag fikk jeg illustrasjonen til min nyeste novelle "Den hjemløse."
Krimnovellen er solgt til både Norge og Danmark, men danskene er først ute med publisering. Alltid stolt når man kan treffe et publikum i flere land.

Novellen handler om en hjemløs som blir vitne til et drap i en parkeringskjeller. Drapsvåpenet forsvinner fra åstedet og morderen får seg en overraskelse som gir uante muligheter...

Jan-Erik

Begravelsen - Av jord er du kommet". ViMenn neste uke

"Begravelsen" ViMenn i salg fra 4/4-16

Denne novellen vil nok de som har lest boka mi dra kjensel på. Historien hadde der et annet navn, "Av jord er du kommet" og handler, som illustrasjonen viser om en prest som sliter med visse fristelser. Hvordan komme ut av et slikt "grep" uten å sette alt på spill? Den kreative presten gjør sitt for å komme seg løs, men det finnes skjær i sjøen.... og mobiltelefoner..


Jan-Erik  

Arven etter far - ny krimnovelle( Publisert i ViMenn 2016)

Arven etter far

Jeg hadde alltid et godt forhold til mor, min far derimot ble jeg aldri kjent med. Ikke før den siste del av livet hans. Da fant jeg mer ut hvem og hva han var. Mange brikker falt på plass den siste tiden, samtidig som jeg satt igjen med en god del nye spørsmål. Spørsmål som jeg noen ganger ønsket svaret på, men som jeg andre ganger helst ville fortrenge. Han var en mann som sjeldent viste følelser. Det var få smil og heller ikke mange utbrudd i sinne. Likevel visste jeg aldri hvor jeg hadde ham. Visste ikke om jeg kunne stole på ham. Han hadde en naturlig autoritet som ikke krevde at han måtte heve stemmen. Når han sa noe, var det bare slik. Jeg diskuterte sjeldent med ham, kun et par ganger i tenårene da hormonene mine lå utenpå skjorten. Det startet med skriking fra meg og endte opp med noen stikkende blikk fra ham. Da tidde jeg alltid. Kapitulerte og trakk meg unna. Noe ved ham skremte meg, og det gav meg en ofte følelse av ubehag å være sammen med ham. Vi fikk aldri noe nært og godt forhold, men vi var far og sønn i navnet. Han utførte sine forventede plikter og jeg utførte mine. Med mor var han litt annerledes. Han viste en helt annen nærhet til henne. På sin egen måte riktignok, men likevel synlig. Han passet på henne. Så til at hun hadde det bra. Gav henne alt hun trengte og var en trygg klippe. Spesielt den siste tiden hennes hvor hun var på det sykeste. Hvor kroppen og utseende var det samme, men hjernen ikke lenger fulgte med. Den flotte moren min var bare en skygge av sitt tidligere så oppvakte jeg. Hun kjente oss bare sporadisk igjen og glemte både tid og sted.

 Jeg tenkte alltid at far var noe mer enn bare far. At han bar på en hemmelighet, at han også levde et annet liv. Det skulle vise seg at jeg hadde rett og det var som voksen jeg oppdaget det. Det var da alt kom for dagen. Nesten alt, i hvert fall.

Tre år etter at mor forsvant overtok jeg huset deres, mitt barndomshjem.  Far var da blitt over åtti år og ble nærmest tvunget inn i en eldrebolig hvor han kunne få hjelp til de daglige gjøremålene. Min mor som hadde vært ti år yngre enn far, hadde en dag sporløst forsvunnet. Jeg glemmer aldri den dagen da jeg kom hjem til far og spurte etter henne.

-Hun er nok inne og tar middagsluren sin, var svaret da jeg kom inn i hagen hvor far ferdigstilte sitt siste prosjekt. Foran de store bringebærbuskene hadde han lagt steinheller slik at mor kunne gå tørrskodd når hun ville plukke de søte bærene. Han hadde laget det stort og prangende, nærmest som en platting Han forklarte det med at dersom hun en gang skulle trenge rullestol, så skulle hun uansett få tak i bærene hun likte så godt. For mor hadde alltid elsket bær og bringebær spesielt. Den dag i dag får jeg et sug i magen når jeg tenker på bringebærsyltetøyet som hun lagde i barndommen og som jeg fikk servert på nybakt grovbrød. Det var et av de mange gode minnene etter mor.  Men som tidligere nevnt så var ikke mor seg selv lenger. Hun ble stadig fjernere og gjorde de merkeligste ting. Hun var så langt fra den kvinnen vi kjente som det gikk an å være. Det var en stor sorg å se henne slik, og jeg vet at min far følte det samme, selv om han aldri sa noe.

Jeg hadde gått inn i huset for å se etter henne, men fant henne verken i sengen eller på sofaen. Etter å ha lett etter henne i alle rom hadde jeg styrtet ut til far igjen.

-Hun er borte… Jeg finner henne ikke noe sted. De påfølgende timene hadde vært preget av stress og frykt. Vi lette overalt. Etter kort tid hadde politiet blitt koblet inn og deretter diverse andre instanser. Det var ingen spor, ingen vitner, ingenting. Fortvilelsen hadde økt i takt med tiden som passerte. Først timer, så dager og tilslutt måneder. Det var uforklarlig, samtidig som vi visste at hun kunne ha forvillet seg inn i både skog og kratt.

Forholdet mitt til far ble ikke tettere etter at mor forsvant, snarere tvert imot. Vi snakket svært sjeldent sammen og jeg besøkte ham bare sporadisk. Da han måtte flytte inn i eldreboligen kontaktet han meg. Han ville at jeg skulle overta huset. Det var en velholdt eiendom, far hadde alltid vært flink til å ta vare på stedet, og jeg hadde alltid hatt et ønske om å ta over huset den gangen tiden var inne. Nå var den altså det og jeg jublet innvendig. Jeg så frem til å flytte «hjem» igjen og gjøre det til mitt eget.  Som nevnt var min far en forunderlig kar som ikke var lett å bli klok på. For at jeg skulle få huset krevde han at jeg ikke endret på noe så lenge han levde. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg at han ville komme med et slikt krav, men det gjorde han altså. Jeg antok at det var fordi han ville komme en del på besøk, men det gjorde han ikke. Jeg godtok kravet og etterfulgte det i begynnelsen. Da jeg forsto at han ikke hadde de store vyene om å komme på besøk, begynte jeg å pusse opp i det små. Først litt ny maling på soverommene, deretter nytt gulv i stua og til slutt renoverte jeg badene. Jeg var strålende fornøyd med huset, og blandingen av gamle minner og nye innretninger gjorde det til et godt sted å bo. Etter hvert begynte jeg også å renovere på utsiden. Jeg lot det gamle drivhuset til far stå, men fjernet det gedigne kirsebærtreet med bær som alltid hadde vært for sure. Deretter bestemte jeg meg for å lage en terrasse i hagen. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle rive opp bringebærbuskene for å få en større terrasse, men nostalgien stoppet meg. Det jeg derimot måtte fjerne var steinhellene som far hadde lagt foran buskene. Spesielt fint hadde jeg aldri syntes det var, men et godt håndverk var det. En etter en dro jeg steinhellene bort og tenkte flere ganger på hvor mye krefter det måtte ha vært i fars gamle kropp. De var massive og blytunge.  Da alt var fjernet begynte jeg å grave en renne for å sette opp fundamentet til terrassen. Grunnen til eiendommen var for det meste fjell, men akkurat ved bringebærbuskene var jordsmonnet godt og ikke minst dypt. Jeg gravde meg halvannen meter ned før jeg traff fjell. Det var tungt arbeid, så jeg tok stadig vekk pauser. Da jeg tente meg en sigarett og skulle sette meg ned for å åpne en øl, kjente jeg hårene mine reise seg på kroppen. Nede i hullet oppdaget jeg en knokkel som stakk frem fra den sorte jorda. Den var mer gul enn hvit og var lang som et leggbein. Jeg kastet fra meg røyken og fant frem spaden igjen. Gravde forsiktig omkring knokkelen og oppdaget stadig flere levninger. Da en hodeskalle åpenbarte seg og rullet ned i bunnen av hullet satte jeg i et lite skrik. Jeg ble uvel og rygget et par meter bakover. Jeg holdt meg for munnen, kjente på at innholdet i magen jobbet for å holde seg på plass.

-Mor? hvisket jeg lavt til meg selv.

-Mor…

Jeg spadde raskt igjen hullet og dro noen steinheller over. Tankene raste i hodet mitt og de beveget seg lynraskt i retning av far. Ting begynte straks å sortere seg. Var det en mann jeg kunne se for meg kunne gjøre noe slikt så var det han. Han var annerledes enn alle andre jeg visste om. En avviker på mange måter.  Jeg forsto nå hvorfor han hadde forbydd meg å gjøre endringer i huset. Hvorfor han ville at alt skulle være som det var, så lenge han levde. Etter hans død ville det jo uansett ikke bety noe for ham at jeg fant henne. Han brydde seg neppe spesielt om sitt eget ettermæle. Men han skulle ikke slippe unna dette. Jeg skulle konfrontere ham med det og deretter anmelde ham. Ingen skulle ustraffet ta livet av min mor, og særlig ikke en mann som dette. Uten å skifte satte jeg meg inn i bilen. Klærne mine bar preg av å ha gravd i jorda og hendene mine var kålsvarte.  Jeg kjørte sporenstreks til leiligheten hans. Han satt i stresslessen foran TV da jeg nærmest veltet inn i stuen. Ansiktet hans mistet farge da han så meg. Jeg vet han forsto da han så meg, men han spurte likevel om hva som var på ferde.

-Jeg har funnet mor… Under steinhellene hvor du gravde henne ned. Stemmen min sprakk og var pipete. Pusten min var kort og jeg nærmest støtte setningene ut.

-Du har drept henne, far. Du har drept din egen kone… Min mor…

Han kikket skamfullt i gulvet. Sa ingenting på flere sekunder. Det så ut som om hjernen hans jobbet på spreng. Han slikket seg på leppene og så ut til å forberede et svar.

-Sett deg ned, var de første harde ordene som kom ut av munnen hans.

-Jeg står her, var svaret mitt.  Han nikket og løftet samtidig blikket.

-Din mor var fryktelig syk på slutten, du vet jo det… Jeg åpnet munnen for å si noe, men han fortsatte før jeg rakk å komme med min utblåsning.

-Jeg klarte ikke se henne slik mer… Vi… Vi hadde en avtale. Dersom hun ble så dårlig at det gikk utover verdigheten, så skulle jeg… Han stoppet opp, flyttet blikket fra meg, og ut av vinduet. Jeg sto måpende og lyttet.

-Jeg skulle avslutte det, sa han og satte øynene direkte i meg. Han hadde ingen mimikk. Jeg leste ingen sorg og heller ingen andre følelser i ansiktet hans. Han var slik han alltid hadde vært. Ubestemmelig, forknytt og skremmende.

-Hvorfor holdt du ikke avtalen? Fortsatte han.

- Jeg sa jo at du ikke skulle gjøre noen endrin… Jeg stormet ut av stuen hans. Orket ikke være i samme rom med ham lenger. Orket ikke høre mer, selv om hjernen min hentet frem hundrevis av spørsmål.

Den ettermiddagen og kvelden skrinla jeg alle planer om ny terrasse. Jeg flyttet alt tilbake slik det var. Jorda på plass og steinhellene på toppen. Da jeg la meg den kvelden gråt jeg. Jeg hadde ikke grått under mors minnestund. Nå piplet tårene ut av øynene mine som en dryppende kran. Klokken må ha vært nærmere fire på natten da jeg sovnet. Alle spørsmålene mine forble ubesvart, men jeg bestemte meg for at jeg ikke behøvde å vite svarene. Trengte ikke vite hvordan og når… På en eller annen måte klarte jeg å innfinne meg med det hele. Godta at det hadde skjedd på denne måten. Var det forståelig at mor hadde et slikt ønske? Var det tenkelig at en mann kunne gjøre det av kjærlighet til sin syke kone?

Dagene gikk og jeg fikk det hele mer på avstand. På en måte var det bedre å vite at mor var i jorda, enn sporløst forsvunnet. Likevel var det ikke henne verdig. Hun fortjente en gravsten og et minnerord, men hva skulle jeg gjøre? Hva hadde jeg å tjene på å skulle anmelde min egen far? Hva godt skulle det gjøre for noen?

Som jeg begynte med så ble jeg aldri kjent med min far. Noen brikker falt på plass, men ikke alle. De siste orket jeg ikke forholde meg til. For en siste hendelse skulle snu rundt på det hele. Det skulle skape nesten flere spørsmål omkring min far enn jeg allerede hadde. 

Det regnet fryktelig denne skjebnesvangre dagen, og vinden blåste slik at det pisket på vindusrutene. Jeg satt foran peisen med en bok da det uventet ringte på døren. Det var som om jeg hadde forventet at noe skulle skje denne dagen, for gang på gang hadde jeg falt jeg ut av handlingen i boka.. En ubestemmelig uro herjet i kroppen.  Da jeg åpnet døren kjente jeg et sug i magen. Det var som om den trakk seg sammen i en krampetrekning. Mannen som sto foran meg var sivilkledd, men jeg visste at han var politi. Det var samme karen som hadde ledet etterforskningen da mor forsvant. Jeg tenkte at far hadde ringt ham. Lagt kortene på bordet og fortalt hva han hadde gjort. Jeg tenkte på hva det ville bety for meg. Hvilken dom jeg ville få for å ha skjult det jeg visste?

-Jeg har nyheter til deg. Han håndhilste samtidig som han sa setningen. Håndtrykket mitt var slapt og skjedde nærmest automatisk.

-Vi har gjort et funn i Vassmyrene. Klærne stemmer overens med din fars beskrivelser og alt annet tyder på at… Alt tyder på at det er din mor vi har funnet.  Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette på en skånsom måte, men liket hadde hennes giftering og smykket hennes som dere beskrev hang rundt halsen. Det ser ut til at hun har falt uti og ikke har klart å komme seg opp igjen. Vi venter på DNA svar, men kanskje du kunne bli med ned å kikke…

Jeg snudde meg tvert om og løp mot kjøkkenet. Jeg rakk akkurat frem til utslagsvasken da jeg kastet opp. Nærmest i en transe fulgte jeg med ham for å identifisere funnene. Alt stemte, og det var ingen tvil om at det var mor som var funnet.  Det store spørsmålet som derimot har ridd meg siden var hvem liket i hagen var.

Jeg snakket aldri med far igjen. Han døde kort tid etter med vissheten om at jeg visste. Om det var dette som tok livet av ham vet jeg ikke, men jeg orket aldri å treffe han mer. Orket ikke flere løgner.

Fremdeles vet jeg ikke hvem som ligger begravd nede med bringebærbuskene og jeg har aldri vurdert å si fra til politiet. For mye vann har rent ut i havet siden den gang. Jeg mistrives voldsomt i mitt eget barndomshjem nå, men jeg kan aldri flytte. Det er som en forbannelse hviler over meg. Jeg kan aldri ta sjansen på at noen nye beboere skulle grave opp knoklene, og bare gud vet om det finnes andre hemmeligheter begravd her. Det er som å leve i et fengsel. Et fengsel som jeg arvet etter far. 

Arven etter far

"Arven etter far" - i salg fra mandag i ViMenn

Dette er egentlig en ganske mørk novelle, som jeg hadde glemt at jeg hadde skrevet. Da jeg fikk mailen om at ViMenn nå skulle publiserer den, så måtte jeg tenke meg om flere ganger før jeg kom på hva den handlet om.Likevel kjente jeg straks på at det kunne vært en kandidat i påskeboka, da jeg tenker at slutten er ganske spesiell...

Håper noen får lest den... Jeg antar at noen kanskje blir litt overrasket


Jan-Erik

Boksalg, reklamering og spenning

Da har jeg sluppet min aller første reklamevideo. Jeg må si at jeg er overveldet over hvor mange som har klikket inn og sett den på kort tid. Så vidt jeg kan se har det vært over 5400 visninger, og det må jo være bra for en ukjent forfatter som meg. Videoen er laget sammen med Ianco Illie ( iTent studio) og jeg må si at jeg aldri hadde forestilt meg at det ville bli så bra og profesjonelt. Jeg anbefaler andre å ta kontakt med han dersom de ønsker noe innen reklamefilm. Han er ekstremt dyktig.
Jeg har også lagt ut et lite leseutdrag som jeg ser endel har fått med seg. Tusen takk til alle som har delt linkene mine.

Ellers så er det mange som vil lese boka og jeg er utrolig takknemlig for alle bestillinger. Det er jo faktisk litt viktig for meg å få solgt litt, dersom jeg skal gjøre forlaget happy og få spredd mitt "spennende" budskap. Dette er blitt en bok som jeg håper skal gi mange en hyggelig lesestund. Jeg tror og håper at det er historier som vil passe for de fleste, med små tvister som jeg håper forvirrer, overrasker og gleder. Det er kun krimnoveller og 23 stykker å velge mellom. Min personlige favoritter er "Samleren ved klippene" og "En god natts søvn", men vet godt hvor forskjellig smak er, så er spent på hvilke historier dere andre liker best.


Nå nærmer det seg etterhvert fristen for å forhåndsbestille via meg, så dersom flere ønsker boka, så er det bare å sende meg en melding på facebook. Jeg trenger da adresse for faktura og forsendelse.
pris 249,- 50 i porto.

Dersom du vil hente den hos meg kan du selvsagt få en hilsen i boka. Vanskelig å få det til dersom den må sende den, da den sendes rett fra forlaget..

Håper mange vil like boka.:-)



Jan-Erik

"Det brenner i begge ender" - ViMenn neste uke

Hva gjør man når man blir innhentet av sine egne synder og hele familielivet står på spill? Satser man alt på ett kort eller legger man seg flat..? Begge alternativene kan få gedigne konsekvenser... Les mer i ViMenn i neste uke. I salg mandag 25 januar.

"En god natts søvn" - Boka er gått i trykken.Da er siste språkvask og korrektur gjennomført og boka sendt avgårde for og trykkes. Om kort tid vil jeg begynne å reklamere for boken og i den forbindelse skal jeg gjennomføre et aldri så lite reklamestunt. Jeg kommer til å skrive mer om dette når det skjer og fortelle mer omkring prosessen og arbeidet som ligger bak.Det jeg kan røpe er at det kommer en reklamefilm, men i en form som passer boka ypperlig...

.

Novelle i ViMenn, ny bok, og samarbeid med iTent studios

"Ord mot ord" - ViMenn uke 1- 2016

Denne novellen skrev jeg i mars ifjor. Da jeg nå fikk beskjed om at den kom i ViMenn i uke 1, så må jeg innrømme at jeg ikke husket hva slags novelle det var snakk om eller hva den handlet om. Jeg har nå skrevet over 120 ulike historier, så da er det vel bare rett og rimelig at man glemmer. Siste tiden har jeg opplevd å ikke få til å skrive noveller. Jeg kommer rett og slett ikke på gode plot. Det er vel dette som kalles en slags "skrivesperre" som man har hørt andre har. Jeg kan kjenne litt stress ift dette, begynner å frykte at jeg har "mistet det", men vet samtidig at en ferie som jeg nå har vært gjennom aldri er bra ift min skriving. Jo slappere jeg blir, jo mindre kreativ blir jeg.:-) Nå har jeg funnet frem novellen "Ord mot ord" og jeg husker den selvsagt igjen. En syk illustrasjon har de laget, men samtidig meget beskrivende for fortellingen. Håper noen får lest den

I desember begynte jeg på språkvasken av krimsamlingen jeg skal utgi til påske. Den skal hete "En god natts søvn". Samarbeidet med forlaget er glimrende og jeg håper og tror at dette skal bli bra. Det vil være en samling av de beste krimnovellene jeg har skrevet, som selvsagt ikke har stått i de tidligere bøkene, men som har vært publisert en gang i et eller annet magasin. Forsiden er nå klar og jeg vil etterhvert vise den her på bloggen. Jeg har også inngått et samarbeid med iTent studios og Ianco Ilies, så i forkant av utgivelsen vil det komme et litt spennende "reklameringsstunt".

Anbefaler bedrifter og privatpersoner å ta en kikk på iTent.no dersom man ønsker en meget dyktig produsent innenfor reklamering eller musikk.

Håper året har startet bra for dere alle.
Godt nyttår

Jan-Erik