Øyeblikk: Første skoledag

Jeg sto utenfor huset og kikket på inngangsdøren. Om få sekunder ville mor stå der med nysprayet hår og med glinsende røde lepper. Jeg rettet litt på sekken jeg hadde på ryggen. Den var stor og egentlig ganske lett ettersom jeg kun hadde et nytt penal og en matboks med bilde av Batman på, oppi. Det rant fra nesen min og jeg dro snørret av på armen på den nye genseren min. Jeg visste mor ville bli sint om hun så det, så jeg la armen bak på ryggen og dro den frem og tilbake der. Det var så rart med snørr. Det var seigt og klissete og så ble det alltid så stivt etterpå. Nesten som lim egentlig. Det var greit å vite dersom jeg engang skulle trenge lim på skolen og hadde glemt å ta det med. For det var på skolen jeg skulle i dag. For aller første gang. Det var derfor jeg hadde ny ransel. Blå og hvit. Jeg hadde nytt penal, et firkantet et med små strikk som holdt rundt alle blyantene, nytt viskelær, linjal, blyantspisser, og ny grå genser. Jeg hadde forresten ny bukse, sokker og truse også. Som om noen skulle få se den liksom.  Egentlig burde jeg kanskje vist den til de andre barna, for den hadde gule og sorte striper, akkurat som en tiger. Det var en slik en som Tarzan brukte, sa pappa, og jeg stolte på det. Jeg var egentlig veldig fornøyd der jeg fremdeles sto og ventet på mor. Det eneste jeg ikke likte var den nye sveisen. Kort ved ørene, greit nok! Kort i nakken, greit nok! Men luggen… Jeg dro i den. Prøvde å gjøre den lenger. Den var altfor langt oppe i pannen.

-Ta godt i, hadde pappa sagt til frisøren, og det hadde hun jammen meg gjort også. Den lille virvelen eller ”kyren” som jeg hadde i hårfestet gjorde at den så fryktelig skeiv ut. Jeg spyttet meg i håndflatene og dro den nedover slik at hårene lå klistret til pannen. I det samme kom mor smilende ut døren.

-Neimen hva gjør du med håret ditt da, gutten min? Hun stormet mot meg. Rufset meg i håret og luktet sterkt av parfyme.

-Er du klar for å begynne på skolen? Gleder du deg?

Skolen? Det hadde jeg knapt tenkt på. Det var jo faktisk det jeg skulle. Begynne på skolen. Jeg var blitt stor gutt. Gedigen. Det var i hvert fall slik de voksne hauset det opp. Var jeg klar? Jo, jeg hadde jo nytt penal, matboks, sekk og tøy. Jeg var hele seks år gammel. Gledet jeg meg? Det var visstnok fryktelig gøy der, hadde mor sagt. Alle var snille og store.  Jeg grep mammas hånd og spurte om vi ikke heller kunne kose oss hjemme i dag, men hun klappet meg kjærlig på kinnet og ristet på hodet. Hun fikk et trist drag i ansiktet, men smilte likevel. Så begynte vi å gå. Hånd i hånd på skoleveien som jeg i fremtiden skulle slite ut mang et par sko. Vi sa ikke noe på flere sekunder. Jeg tror vi begge hadde mange tanker i hodet…

Jan-Erik