tag:blogger.com,1999:blog-75555595955781008412024-02-19T05:25:30.444+01:00ForfatterVikDette er en blogg om mitt forfatterskap. Jeg har til nå skrevet fire novellesamlinger og skriver også noveller for magasiner i Norge, Danmark og Sverige. Jeg gjør også oppdrag for reklamebyrå, aviser, arangementer med mer. Jeg har stadig nye prosjekter på gang, og forsøker å holde siden oppdatert på hva jeg til enhver tid holder på med
Mine utgivelser i kronologisk rekkefølge:
Siste timen (2011)
Kikkeren (2011)
Femte etasje (2012)
En god natts søvn (2016)Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.comBlogger110125tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-87887352113838057312019-10-30T10:48:00.002+01:002019-10-30T10:48:43.924+01:00Ny Podcast, Krimnoveller<img alt="Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig." height="200" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.0-9/74355632_2362728670708939_517625000337866752_n.jpg?_nc_cat=103&_nc_oc=AQmjg6TIbE8A_GFfOV6sjE_zEqlUvFS7pP_aEAFEq72voZoj1ruXI1JV4vb2qk_h12M&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=d5bca264dc68aa2fb20e85692104f69a&oe=5E61D1E6" width="200" /><br />
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
</div>
<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Podcasten "Krimnoveller" har nå rullet og gått i et par uker og allerede nå ligger 11 episoder ute. Dette er en ide som ble satt ut i livet da min gode venn Iancu, som driver Pikant Media, og jeg satt å sparret litt. Vi har tidligere samarbeidet om flere prosjekter, men begge tente på ideen om at en podcast med krimnoveller var bra. Jeg har et stort utvalg av allerede skrevne krimhistorier (både publisert og upublisert materiale) og skriver jevnlig nye. Dette gjør at prosjektet vårt nå kan rulle og gå over en lang tid og dermed gradvis bygge seg opp.</div>
<div>
Så vidt oss bekjent er det ingen podcaster som er lik denne, så vi håper jo da at dette kan være litt "nyskapende".</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Målet med podcasten er å gi lytterne noen spennende minutter i en verden som man vanligvis ikke frekventerer, og samtidig så er min forfatterstil slik at jeg ønsker å lage noen små og store overraskelser underveis. Uten sammenlikning forøvrig, så er mitt forbilde Roald Dahl, og jeg har ofte ham i tankene når jeg forsøker å lage gode tvister.</div>
<div>
Dette er en podcast hvor hver episode kan variere fra 5-20 minutter, noe som gjør at man kan lytte til dem når man har et ledig øyeblikk. På bussen eller i bilen på vei til jobb, når man går på tur med bikkja, når man legger seg om kvelden eller i andre situasjoner hvor man har noen minutter tilgjengelig og ønsker litt spenning.</div>
<div>
Vi har bestemt at jeg som forfatter selv skal lese inn fortellingene. Dette fordi det praktisk er lettere å få til, samt at jeg har en nærhet til historiene. Jeg er ingen skuespiller, men leser historiene slik jeg selv ville lest dem for andre.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Iancu og jeg har mange tanker og ideer om hvordan vi skal videreutvikle podcasten, og vi anser oss for å være rimelig kreative. Som Iancu ofte sier: "Verden vil underholdes", og da må man hele tiden ta noen nye steg. Med andre ord kommer vi til å forsøke ut nye ting etterhvert for å gjøre dette enda bedre. Håper mange lytter til podcasten, gir den en stjerne( helst fem;-), og sprer videre at den finnes.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ha ei fin uke</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-89124184889997798732019-04-20T16:50:00.002+02:002019-04-20T16:50:25.293+02:00Iskaldt lik: Siste episode - løsningen<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt;">Del 5 :</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt;">Det var blitt kveld. Det hadde sluttet å snø, men
brøytebilene jobbet febrilsk med å få veiene kjørbare. Tom og Stig satt på hvert
sitt kontor og skrev rapport. I huset til Bjørn Dal hadde teknikere arbeidet
hele dagen. Saken så ut til å være løst. Alt tydet på at denne Bjørn Dal hadde
gjort noe mot Britt som måtte skjules ved å ta livet av henne. Det at han nå
hadde tatt sitt eget liv, gjorde det likevel vanskelig å slå den siste spikeren
i kista og nagle Bjørn fast som drapsmann. Tom håpet på at det ville dukke opp
noe fra teknikerne, men han tvilte egentlig. Det ene ordet som Bjørn hadde
skrevet på lappen virket å være den eneste forklaringen han ønsket å gi. En
forbannet lett utvei, tenkte han og irriterte seg grønn over at Bjørn ikke
kunne gi de som satt igjen en skikkelig forklaring på udåden. Tom strakk seg
etter kaffekoppen, og i det samme ringte telefonen. Det var sykehuspresten,
Espen Haarr, som ringte.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jaha, hva kan jeg hjelpe deg med? Tom var fremdeles irritert
over gårsdagens hendelse, og ønsket mest av alt å gi ham skylden for
selvmordet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg hørte av direktøren at Bjørn Dal har tatt sitt eget liv.
Som sykehusprest har jeg tett kommunikasjon med Langfeldt… Stemmen hans var
alvorlig, og han virket preget av hendelsen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, og…?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, jeg ville vel egentlig bare si… Altså når det som er
skjedd først er skjedd, så kan jeg vel bekrefte at Bjørn fortalte meg at han og
Britt hadde hatt en uoverensstemmelse i kjelleren. Han mildnet det nok noe til
meg, men han fortalte at han kanskje hadde gått litt for langt. At han hadde
vært litt for voldsom og tråkket over hennes grenser… Sånn seksuelt altså.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Jaha. Sa han noe mer? Gav han noen detaljer?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Nei, men han fortalte at det ville bli hans versjon mot hennes,
og at han hadde trodd hun ville mer enn han oppfattet… Hun var jo forelsket i
ham, mente han, og ville egentlig ikke innrømme å ha gjort noe galt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Skjønner. Bra du gav beskjed. Jeg kommer innom sykehuset i
morgen, så får vi ta en ytterligere prat da. Takk for at du ringte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Bare hyggelig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">De avsluttet samtalen, og Tom smilte skjevt for seg selv.
Dette bekreftet enda tydeligere deres mistanker. I det samme kom Stig stormende
inn på kontoret. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-TOM! Du må se på dette. Jeg satt nettopp og gjennomgikk videoovervåkningen
fra vaktselskapet på sykehuset. I forrige uke satte de opp et nytt kamera i
kjelleren. Et kamera som nesten ingen er kjent med ennå. Bli med inn til meg. De
gikk med raske steg inn på kontoret til Stig som lå vegg i vegg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Se her. Dette er de vanlige kameraene. Alle som går forbi
kikker opp mot dem, nesten ubevisst… Noen smiler til og med mot dem. Tom
nikket.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Men se på dette kameraet. Stig klikket med musa slik at et
annet bilde kom frem.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ingen ser den retningen en gang… Det er en ny type kamera
som ser ut som en brannalarm eller ventil om du vil.. Og det er nå det
spennende skjer. Jeg har funnet frem til det tidspunktet jeg har antatt at
denne konflikten mellom Britt og Bjørn skulle ha foregått. Man ser kun
korridoren, men også døren inn til det jeg vet er et lagerrom. Se nå! Her ser at
du Bjørn Dal kommer… Kikker seg smilende rundt før han smetter inn på lageret.
Hvis jeg nå spoler litt fremover så ser du også at Britt kommer. Men se hva som
skjer nå…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det ble helt stille.
De stirret på filmen, men kikket flere ganger på hverandre underveis.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Men i helsike… Utbrøt plutselig Tom. Det betyr jo... Det vil
jo si at…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Akkurat det tenkte jeg også, svarte Stig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">De satte seg ned i hver sin stol. Begge klare over at de nå
hadde mye arbeid igjen før de kunne avslutte. Men det var helt greit. De visste
nå at oppgaven deres snart samsvarte med fasiten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi må bruke kvelden på å planlegge, men kall inn direktøren
og presten til et møte imorra. Viktig at de begge to er til stede når vi
informerer. Jeg ringer teknikerne som er hos Bjørn Dal, og får rapporten fra
dem. Nå blir det månelyst her, avsluttet Tom.<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">……….<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Mons Myrvold satt på benken i omkledningsgarderoben og
vrengte av seg slagstøvlene. De var våte både på utsiden og innsiden. Han hadde
spylt gulvet etter den siste dissekeringen, men det var ikke til å komme bort ifra
at den plagsomme fotsvetten var årsaken til fukten på innsiden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han kikket ned på
føttene sine og dro av de sure sokkene. Ble deretter sittende å stirre ut i
rommet med et tomt blikk. Han fant frem en røykpakke og dro frem en sigarett
som han la bak øret. I det samme hørte han subbende skritt ute i gangen som han
straks gjenkjente. Gunther… Gunther hadde gått for over en time siden og det
var ingen grunn til at han skulle komme tilbake igjen nå. Mons rasket sammen
tøyet sitt og smatt inn på toalettet. Han holdt nærmest pusten idet <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>det knirket i garderobedøra og Gunther steg inn.
Den intense pustingen han hørte levnet ingen tvil om at det var Gunther som var
tilbake. Mons åpnet døren på gløtt slik at han via dørsprekken kunne spionere
på sin nærmeste kollega. Gunther gikk mot garderobeskapet sitt, lirket frem en
nøkkel fra lommet, kikket raskt mot garderobedøren igjen, før han så åpnet
garderobeskapet. Han flyttet på et par sko og stakk armen helt innerst i
skapet. Han dro armen ut igjen og en liten gjennomsiktig plastpose viste seg. Gunther
satte seg på benken foran skapet, åpnet den lille posen og dro ut en liten
hårtuste. Han tok den opp mot nesen, snuste inn og lukket øynene i en slags
nytelsessekvens. Gunther åpnet øynene igjen, la hårtusten tilbake i posen og
fant deretter frem en liten klistrelapp som han festet på posen. Han trykket på
en penn og begynte å skrive på lappen samtidig som munnen formet et navn med
leppene. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Mons kjente frysninger ile nedover ryggsøylen. Hva slags syk
greie var dette? Hva slags syk mann var det han hadde arbeidet med i alle år?
Han hadde alltid tenkt at denne Gunther var en spesiell og original fyr, men nå
kjente han på frykt. Frykt og avsky. Med ett la han merke til sine egne svette
fotspor på de sorte flisene. Så man nøye etter kunne man helt klart
diagnostisere ham som plattfot. Varmen i rommet var allerede i ferd med å tørke
dem bort, og de første stegene var allerede fordunstet. Men ikke de fire siste…
Ikke de som Gunther i dette øyeblikk satte sine stikkende øyne mot. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Mons rakk aldri å komme bort fra dørsprekken før øynene deres
møttes i et øyeblikk som kjentes uendelig langt ut for dem begge. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Mons slo opp døren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hva i helsike er det du driver på med, Gunther? Hva slags
hårtuste er du har i posen? Den tykkfalne mannen vraltet mot en adskillige mere
smidig Gunther, som straks spratt opp på beina.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hold deg unna, Mons. Dette angår deg ikke, jeg advarer deg.
Den skrikende stemmen lagde små ekko i rommet. Mons røsket den lille plastposen
ut av hånden på Gunther, og stirret skrekkslagent mot navnet som nettopp var
skrevet på den hvite klistrelappen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">«Britt Skog» sto det med blå pennestrek.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hva fa…? Mons rakk aldri å fullføre bannskapen før han
kjente to hender som dyttet ham så hardt bakover at han falt over ende. Han slo
hodet mot flisene. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Sekunder etter kjente han iskalde lange fingre slynge seg
omkring halsen som grådige røtter. De presset hardt over adamseplet og han
merket at pusten forsvant. Det vanligvis så bleke ansiktet til Gunther hadde
mer farge enn vanlig. Det var illrødt med en pumpende blodåre som lå skrått
over pannen. Han skrek til Mons samtidig som han presset mot halsen, men Mons
hørte ingenting lenger. Sansene var i ferd med å forsvinne. Hørsel, lukt og
smak. Smertefølelsen var borte, han var i ferd med å gli over i en vektløs
tilstand. Det eneste som fungerte var synet, selv om også det begynte å bli
slørete. Han klarte å vri øynene såpass mye at han oppdaget en vaskenal som lå
på gulvet rett bortenfor ham. Han strakte desperat armen ut etter den. Manglet
akkurat en centimeter på å nå den. Forsøkte igjen og kjente denne gangen at
fingertuppene tok borti den. Han gjorde en siste kraftanstrengelse. Det så ut
som om øynene hans skulle sprette ut i forsøket, men han lyktes. Han fikk et
fast grep om stålnalen… <o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">---------------------------------------------------------------------------<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Direktøren og presten satt rundt et ovalt konferansebord i
enden av kontoret, da Stig og Tom entret rommet dagen etter.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hei. Så flott at dere er på plass allerede. Som dere begge
vet så er vi nå i en fase av etterforskningen hvor de siste tråder nøstes opp,
og etter hendelsen med Bjørn i går, så vet dere jo litt om hvordan saken ligger
an. Vi må ha dere med på laget i så måte. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Presten og direktøren nikket. Begge med et alvorlig uttrykk i
ansiktet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ok, da starter vi. Stig kan du fortelle litt om de tekniske
funnene omkring drapet på Britt Skog? Stig reiste seg og holdt en liten mappe i
hånden. Han åpnet den og begynte så med utredningen sin.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Britt Skog ble drept omtrent et døgn før hun ble oppdaget på
kjølelageret. Dødsårsaken skal vi komme tilbake til, men det jeg kan si er at
det ikke er noen fysiske skader på henne. Hun er hverken mishandlet eller
slått. Vi er videre rimelig sikre på at det er drapsmannen selv som har trillet
henne inn på kjøla. Drapsmannen har med andre ord hatt tilgang, altså nøkkelkort
til kjølelageret. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Jeg har sjekket Bjørn Dals sitt kort, og han hadde full
tilgang til alt i kjelleren, bekreftet direktøren. Stig slikket seg om munnen
og fortsatte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Så til dødsårsak. Britt Skog er blitt forgiftet av en
«coctail» med ulike sterke medisiner. Likevel er det virkestoffer fra et
spesielt preparat som skiller seg ut. Vi mener ganske sikkert at dette
medikamentet er Lanoxin.</span><span style="font-size: 10.0pt; line-height: 200%; mso-bidi-font-family: "Lucida Sans Unicode";"> </span><span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%; mso-bidi-font-family: "Lucida Sans Unicode";">Felleskatalogen
forteller at denne medisinen brukes for følgende lidelser: Hjertesvikt.
Paroksysmal supraventrikulær <span class="ordbok">takykardi</span>. <span class="ordbok">Atrieflimmer</span>, flutter.</span><span style="font-size: 10.0pt; line-height: 200%; mso-bidi-font-family: "Lucida Sans Unicode";">.</span><span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;"> Den finnes både i tablettform og som
injeksjonsvæske. Britt hadde en større dose av dette i kroppen sin. Det var så
stille på kontoret at man kunne høre den berømte knappenålen falle. Presten
sukket og ristet oppgitt på hodet. Stig fortsatte;<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Det viser seg at det er samme medisincoctail som Bjørn har
tatt en overdose av. Hvilke mengder han har fått i seg vet vi ikke ennå, men det
har for så vidt mindre betydning. Det at Lanoxin også er fremtredende her anser
vi som viktigere<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Så det bekrefter egentlig at det er Bjørn som har tatt livet
av Britt… Direktøren sa det mer som en bekreftelse enn et spørsmål. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Stig svarte ikke, men lukket mappen og satte seg ned igjen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Takk, Stig. Da tar jeg litt over. Tom reiste seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi har hatt flere mistenkte på blokka vår. Tom viste
hermetegn med fingrene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi har hatt samtaler med denne Michael «Micke» Sødelerlund,
den svenske portøren som ingen liker, men som elsker seg selv. Han var veldig pågående
mot Britt, og vi tenkte vel egentlig at det var mer likt en person som ham å
gjøre et fremstøt på et lager i kjelleren, enn Bjørn Dal… Men man skal ikke
skue hunden på hårene. Tom tok en liten kunstpause og kikket på de to
tilhørerne som konsentrert fulgte med. Tom smalnet øynene før han slang ut
neste setning.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-I går kveld skjedde likevel det noe som gjorde at saken tok
en ny og overraskende vending. Gunther, laborantassistenten, har hele tiden
vært i søkelyset vårt og i går kveld <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>fengslet vi ham for drapsforsøk på sin kollega
Mons Myrvold.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hva sier du? Direktøren rettet seg opp i ryggen og dro av
seg de ovale lesebrillene sine.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, han forsøkte å kvele Mons i garderoben i går.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kvele ham, hvorfor det? Presten så overrasket på Tom.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Mons overrumplet ham i garderoben da han holdt en liten
plastpose med en hårtuste oppi. Hårtusten viste seg å være fra den avdøde Britt
Skog.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Presten og direktøren satt begge med munnen <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>åpen. De trodde knapt det de hørte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Da Mons konfronterte ham med det, angrep Gunther ham og tok
kvelertak. Takket være en glemsk rengjøringsdame som hadde forlatt vaskenalen
på gulvet, så fikk Mons svimeslått ham i siste sekund. Det var rett før vi fikk
enda et offer…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Men vil det si at det ikke er Bjørn som er morderen likevel
da? Direktøren hadde et spørrende uttrykk i ansiktet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom svarte ikke på spørsmålet, men endret helt uventet fokus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Visste dere forresten om det nye kameraet i kjelleren? Det
som vaktselskapet monterte forrige uke? Tom satte seg ned. Begge to ristet på
hodet og kikket spørrende på hverandre. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg skal vise et lite opptak etterpå, men først vil Stig
overta litt igjen. Stig!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, da var det min tur igjen… Han reiste seg og smilte kort
mot de to tilhørerne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg skal ikke si så mye, men jeg vil fortelle litt om funnene
hos Bjørn Dal. Bjørn har som sagt fått i seg en dødelig dose medisiner via et større
glass vin. En lapp med ordet «Sorry» på ble funnet under glasset. Dette
indikerer tydelig at han påtar seg skylden for drapet på Britt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>MEN… <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Vi mistenker derimot at han også er blitt forgiftet. Vi tror
noen har vært hjemme hos ham og servert ham dette vinglasset og arrangert hele
settingen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Men… Men da ville det jo vært fingeravtrykk på glasset etter
en annen gjerningsmann? Har dere sjekket det? Presten rettet seg våkent opp på
stolen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Klart vi har, og det er et godt poeng, fortsatte Stig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Det som derimot gjør oss så sikre på at det er en annen
gjerningsmann i bildet, er at det ikke er fingeravtrykk på glasset. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Så morderen har altså fjernet dem. Hmmm Gunther…, nærmest
hvisket direktøren…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Morderen har fjernet dem, ja svarte Stig kort, før Tom
fullførte<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Men han har fjernet Bjørn Dal sine også… Det er <i style="mso-bidi-font-style: normal;">overhodet</i> ingen fingeravtrykk på glasset!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom dro en hånd gjennom håret og lot til å stå å tenke et par
sekunder. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg har lyst å vise dere dette videoopptaket jeg snakket om,
men først vil jeg bare fullføre historien om Gunther. Tom smilte skjevt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi har i natt gjennomsøkt leiligheten til Gunther, og hver
eneste lille centimeter er saumfart. Det vi har funnet er rystende. I kjelleren
oppdaget vi fire store bokser fylt med lignende små plastposer med hårtuster.
Alle er nøye merket med navn og dato. Dato for når dissekeringen er utført. Det
er rett og slett arkivert. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han har med
andre ord samlet et «trofe» om man kan kalle det det,<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>fra alle de lik som han har vært med å
dissekere. Helt tilbake fra åtti-tallet…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Men i himmelens navn. Det er godt å få buret inne slike
mennesker. Utbrøt presten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Ja… jeg vet, fortsatte Tom.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Det er både sykt og det er ulovlig, men han er likevel ikke
drapsmannen til Britt Skog. Tom reiste seg, gikk bort til en serveringstralle
hvor det sto en mugge med vann. Helte seg et glass som han løftet mot munnen,
pekte på Stig og sa:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Nå tenker jeg at vi ser på videoopptaket, Stig… Tom åpnet
den bærbare PC’en sin og klikket et par ganger med musa.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Følg med nå mine herrer. Her ser dere kamera fra korridoren
nede i kjelleren. Den avdøde Bjørn Dal smetter inn på lagerrommet, etter å ha
sjekket at ingen ser ham. Deretter ser vi at Britt kommer forbi. Stopper
utenfor døren og blir stående her i nærmere to og et halvt minutt. Som dere ser
går hun faktisk aldri inn. Hun står og lytter, men haster plutselig avgårde.
Deretter, ca tretti sekunder etterpå kommer en rødmusset og svett Bjørn Dal ut
av døren igjen, og så….tjufem sekunder senere… Da kommer DU ut fra rommet…!!!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Det ble stille på direktørens kontor. Dørgende stille.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hva i ….Direktør Konrad Langfeldt reiste seg så brått at stolen
bak ham falt i gulvet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Det er jo deg, Espen… Det er jo… Du og Bjørn???? Du er jo
gift… og prest.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, og det er vel akkurat en slik reaksjon du hadde fryktet.
Tom stirret presten intenst inn i øynene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi fant nemlig klare indikasjoner hjemme hos Bjørn på at han
var homofil. Det kan virke som ingen på sykehuset var klar over det, ettersom
halvparten av damene la seg etter ham, men en som i hvert fall ville holde
dette skjult var deg, Espen. Da Britt Skog var fast bestemt på å avsløre dine
eskapader og truet med å si det til din kone, så du ingen annen utvei enn å ta
livet av henne. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Du så jobb, ekteskap og hele
livet ditt rase sammen… <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Stig overtok.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hva er det med dere prester og homofili egentlig? Vi lever
da for fanken i 2017… Du av alle skulle jo frontet dette og vist verden at
dette er helt normalt, men så har du til og med støttet presteskapet som er
imot det, i avisene. Tom fortsatte:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Du hadde tilgang til kjølelageret og ideen med å kvitte deg
med liket var nesten perfekt. Det var små sekunder som skilte den fra å lykkes.
Hadde ikke en observant laborantassistent oppdaget at det var feil person, så
hadde Britt Skog fremdeles vært savnet.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Sykehuspresten slo hardt i bordet og forsøkte en siste gang å
protestere.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Nei, dette er konspirasjon på høyt nivå… Det er ikke…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Sett deg ned, sa Tom brysk og pekte på stolen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Medisinen som er brukt på begge drapsofrene, denne
Lanoxinen… Vi ringte din kone før møtet i dag. Vi ville høre hvordan hun var i
form og samtidig beklage at vi drev henne så hardt forleden dag. Hun takket for
omtanken og fortalte at hun led av en kronisk hjertesykdom. Vi spurte da om hun
brukte noen medisiner, og hun fortalte oss velvillig at hun brukte..., ja du
vet det jo godt du: Lanoxin. Jeg vil anta at vi også vil finne andre av hennes reseptbelagte
preparater i avdøde også… Beklager Espen Haarr, men det er over. Verken Gunther
eller Bjørn kan ta skylden for dine synder.<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">……….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Prestens kroppspråk viste en tydelig kapitulasjon. Hodet falt
sakte fremover og leppene delte seg slik at han ble sittende med munnen åpen. Ansiktet
fikk et slitent og grått drag over seg. Det var som om en maske ble revet av
ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Direktøren sto fremdeles oppreist, med kulerunde øyne og
likblek i ansiktet. Han sèg ned i stolen da to uniformerte politimenn festet
håndjern omkring håndleddene til presten og førte ham bort. Han mumlet en
setning for seg selv som Tom så vidt oppfattet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-… Og jeg som bekymret meg over gjenglemte instrumenter i
opererte pasienter…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-52404888185224637172019-04-19T22:54:00.000+02:002019-04-19T22:54:17.558+02:00Iskaldt lik - Del 4<br />
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Del fire:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Dagen etter var Tom tilbake på sykehuset presis klokken syv.
Han kom sammen med kollegaen sin, Stig Storm, som straks tok seg en runde på de
ulike avdelingene. Den unge og lynende intelligente etterforskeren var allerede
satt grundig inn i saken. Tom møtte de to laborantassistene og opplevde dem som
meget spesielle. Spesielt denne Gunther var en skrue som vanskelig lot seg
plassere. På spørsmål om hva han likte best med jobben sin hadde han svart
«miljøet», noe Tom oppfattet som likene han omgikk på kjøla. Tom satt med en
følelse av at han nesten drev ap med ham, men etter å ha snakket med
avdelingslederen Peder Kluft etterpå, forsto han at denne personen ikke var som
folk flest.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Mons derimot hadde fremstått
nærmest sympatisk i avhøret. Han hadde fortalt hvordan han hadde reagert på alderen
til kvinnen, og at han deretter øyeblikkelig hadde meldt fra til sin
overordnede. Mons berettet videre at han hadde møtt portøren Micke på kjøla. At
han hadde pekt på hvilket lik han hadde avlevert, men at han sånn sett kunne
pekt på hvilket som helst. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Han presset seg nærmest forbi meg for å komme seg ut. Han
hadde tydelig hastverk, fortalte Mons ivrig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom noterte flittig ned alle detaljer i en notisbok. Visste
av erfaring at selv de små ting kunne bety mye. <o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">……….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Den foreløpige konklusjonen fra politiets egne patologer var
at Britt Skog hadde blitt drept av en overdose medisiner. Selve medikamentene
var ennå ikke spesifisert. Tidspunktet for når døden hadde inntruffet var
heller ikke bekreftet, men alt tydet på at det var over et døgn siden… Peder
Kluft påpekte at det hadde vært stor pågang av døde kropper siste uken… De
fleste kroppene ble riktignok hentet av begravelsesebyråene, men de andre som
ble liggende igjen var lagt i et nøye system og skulle deretter videre til
obduksjon… Britt Skog havnet altså i den kategorien…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Avhørene med personalet i kjelleren var over og Tom hadde
skaffet seg en litt bedre oversikt. Han kunne ikke se noen klare årsaker til at
noen av dem skulle ønske å ta livet av Britt Skog, men denne Gunther var
likevel en type som ikke forsvant ut av hjernebarken med det første… Den
uspiselige karakteren virket å ha sider som ikke var helt A-fire og motiver var
ikke alltid åpenbare<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">……….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Portøren Mickael Søderlund satt og ventet da Tom kom inn på
direktørens kontor.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Er det du som er Micke? spurte Tom og rakte frem hånden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja… Og du? Politiet? Tom nikket som svar.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg hørte dere hadde funnet et lik på kjøla… Det er vel som
å skulle finne kjøtt i kjøttdisken. Det kan vel ikke ha overrasket dere
spesielt. Micke humret usympatisk av sin egen kommentar.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg skjønner ryktet allerede løper i avdelingene, men ja,
det stemmer. Vi har funnet et lik og da et som ikke skulle vært der.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Hvem var det du trillet ned i går da du traff
laborantassistenten Mons?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, la meg nå se. Han bikket kroppen over på den ene siden
og dro frem et ark fra bukselommen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-I går leverte jeg ei som het Sonja Bryn… Her har vi system
på sakene, skjønner du. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han løftet
øyenbrynene og så fornøyd mot Tom.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kikket du under lakenet på den avdøde?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Tuller du? Hva slags interesse skulle jeg ha av å gjøre det?
Det er jo ikke som om man kan kommunisere med dem når jeg triller dem ned på
kjøla. Tom svarte ikke, bare stilte et nytt spørsmål.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Og du har ikke levert en annen kvinne med det navnet
tidligere, for du sjekker alltid lappen på stortåa, ikke sant?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja selvsagt, jeg vil jo ikke trille ned noen som ikke skal
di… Å fanken… Er det det som har skjedd? Har de rotet med navnelappene? Han lo
høyt med grov latter…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Jeg trodde noen var drept nå jeg...<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kjenner du Britt Skog? Tom hadde samme mimikkløse
ansiktsuttrykk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, hun jobber på geriatrisk. Ei lekker lita snelle det der…
Kunne godt tenkt meg å kikke under lakenet hennes om du skjønner hva jeg mener.
Micke lo høyt igjen og slo seg samtidig på låret.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom kremtet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Ja, du kunne sånn sett ha gjort det nå. Det er henne som vi
fant på kjøla. Drept..<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Micke ble stille. Tom syntes hudfargen i ansiktet hans
forandret seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hun var ikke så glad i deg, var hun?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hvem har du snakket med? Har noen fortalt om meg og Britt?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Fortalt hva?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Nei, det er jo ingenting… Men jeg har jo flørtet litt med
henne da. Tulla litt, vet du. Hun likte det bare. Hvem liker ikke litt
oppmerksomhet?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Sikker på at hun likte det? Tom hadde beskrivelsen av
Micke’s <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>rykte friskt i minne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Micke dro litt på det. Blåste litt luft ut mellom leppene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Okei, jeg forsøkte å kysse henne en gang.. Hun ble forbannet
og skjelte meg ut. Det var seint på en kveldsvakt, og jeg trodde hun var klar
for det. Ho har vel sladret da…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Når skjedde dette? Tom gned seg lett på hakespissen med
pekefinger og tommel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Forrige uke, men seriøst… Jeg tar vel ikke livet av noen på
grunn av at hun var litt uvillig og vrang. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Har det vært noe kontakt mellom dere i etterkant?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Nei, ingenting. Jeg har ikke sett henne siden den kvelden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Skjønner… Du får ha på mobilen dersom jeg skulle trenge en
ny prat med deg. Smart å være tilgjengelig ettersom du er en av dem som har
vært i kontakt med henne nylig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Sier du at du mistenker meg for drapet?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>-Jeg sier bare at det
er smart og ikke gå under jorden. Du er en av dem som ofte er på dette
liklageret og vil være et viktig… ja, la oss kalle det… Et viktig vitne… Tom
blunket til Micke som ristet kraftig på hodet. Han reiste seg og forsvant ut av
kontoret med en gretten mine. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom gikk ut den samme døren bare minutter etter. Han ville ha
en prat med fysioterapeuten Bjørn Dal så raskt som mulig. Han forsto at ryktet
om drapet allerede spredde seg som et virus rundt om i avdelingene. På en måte
negativt, men samtidig kunne ryktene også gjøre at viktige opplysninger kom opp
i dagen. <o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">……….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Fysioterapeuten Bjørn Dal satt alene på spiserommet. Tom
forsto straks hvorfor den feminine delen av personalet likte denne karen. Håret
var velstelt, tykt og blondt. Ansiktet glatt og med et hakeparti som var kantete
og mandig. Det mørke tredagersskjegget var kledelig trimmet, og de blå øynene
lyste opp i rommet. Han satt med gaffelen i en hjemmelaget salat da Tom kom inn
i rommet og presenterte seg. Fysioterapeuten ble blek da han hørte ordet “politi”.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hva dreier dette seg om? Sa han med mat i munnen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kjenner du Britt Skog på geriatrisk avdeling? Tom satte seg
ned på en stol ved siden av. Bjørn nikket og stirret på Tom med en bekymrede
mine.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hun er drept. Britt Skog ble funnet på kjølelageret her på
sykehuset i går. Bjørns lepper vek fra hverandre et par centimeter ettersom
haken ramlet ørlite nedover.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Men… Hun… Han sa ikke mer. Ble våt i øynene og tok hendene
opp i ansiktet. Den veltrente fysioterapeuten gråt høylytt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Hva har skjedd? Hvem? Han hulket ordene frem<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi vet lite ennå, men jeg må stille deg noen spørsmål. Er
det okei? Bjørn nikket kort to ganger.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hadde du et nært forhold til Britt? Jeg ser at du tar dette
tungt?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Bjørn nikket med ansiktet skjult bak håndflatene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi snakker ofte sammen. Hun er en god venninne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hadde dere et forhold? Tom myste med øynene. Bjørn slapp
hendene ned i fanget. Underleppen stoppet å dirre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Nei… Nei, det hadde vi ikke. Er det noen som påstår det?
Stemmen hans var mørkere nå. Nesten litt amper.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ikke som jeg vet, men jeg har hørt at det er en del som
liker deg. Er du singel? Jeg ser du ikke har ring på fingeren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Bjørn nikket som svar.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Har du et forhold til noen andre på sykehuset her?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hva har det med saken å gjøre? Hvorfor spør du meg om det?
Han virket irritert nå, og tårene tørket opp i kinnene hans.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Min oppgave som etterforsker er å spørre, vet du. Tom smilte
og reiste seg. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kjenner du til noen som ville Britt noe vondt? Eventuelt om
hun hadde noen uoverensstemmelser med noen?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Britt hadde ingen uvenner. Hun kunne være direkte med folk,
men hun var fair. Sa det hun mente. Det var derfor jeg likte henne så godt. Den
eneste jeg vet hun ikke var spesielt glad i var denne Micke… Portøren fra
helvete. Han er en mannsgris som elget seg innpå henne. Hun kunne ikke fordra
det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Vet du om de har truffet hverandre utenom arbeidet?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Det vet jeg ikke. Da må det i tilfelle ha vært at han har
oppsøkt henne. Å herregud… Er det en som kan ha trillet henne inn på kjøla, så
er det jo Micke. Han har jo full tilgang og svinser rundt overalt. Bjørn tok
hendene opp i ansiktet igjen på samme feminine måte, og dro dem så nedover det
glatte ansiktet…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom bet seg lett i leppen og ble stående en lang stund og
kikke ut i luften. Bjørn stirret stivt på ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Fortalte hun deg at Micke hadde forsøkt å kysse henne på en
kveldsvakt nylig?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kysse? Han hadde vært med hendene overalt på henne. Jeg
anbefalte å anmelde ham, men hun nektet. Ville ikke lage noe nummer ut av det.
Jeg fatter det bare ikke. Hun er vanligvis så opptatt av rett og galt, men
tydeligvis ikke på egne vegne… Denne Micke er ikke bra. Han er troende til det
meste… Bjørn var tydelig opphisset.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom lyttet uten å svare. Noterte nok en gang i boka si og takket
deretter for seg. Det var mange tråder som måtte nøstes. Mange ord,
beskyldninger og rykter…<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">……….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom møtte etterforskerkollegaen sin i cafeen som lå ved
inngangen til sykehuset. Stig begynte å prate i samme sekund han så Tom. Tom
stoppet ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi setter oss først, Stig. Kaffe? Stig nikket og pustet dypt
inn og ut. Det var tydelig at han ivret etter å få frem det han hadde funnet
ut. Tom kom tilbake fra disken med to rykende kopper kaffe.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Der ja, nå tar vi en liten gjennomgang. Du først.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, altså… Jeg tok runden du bad meg om. Først på hjerte/lunge-
avdelingen hvor Sonja ble fraktet fra. Deretter var jeg innom geriatrisk
avdeling igjen, for så å stikke innom prestekona. Egentlig lite som gav meg noe
kjøtt på beinet. De navn som imidlertid stadig dukker opp er portøren Micke,
fysioterapeuten Bjørn og selvsagt denne Gunther. Alle har noe å si om dem, og
det er ganske sammenfallende opplysninger med alt som ble sagt i går. Jeg
sjekket også om det var noen konflikter på avdelingen hennes, men oppfattet
ikke at det skulle være noen gnisninger der. Det jeg deretter gjorde, var å ta
kontakt med sykehusets virkelige øyne og ører, nemlig vaskepersonalet. Her fikk
jeg høre litt av hvert. Tom rettet seg opp i stolen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-At Britt var forelsket i Bjørn nevnte flere. Noen av dem med
litt dårlig skjult sjalusi. Men en av vaskedamene hadde litt mer spennende
detaljer. Hun huket fatt i meg idet jeg skulle gå, og fortalt meg i
fortrolighet om en krangel hun hadde overhørt mellom Britt og Bjørn. Hun hadde
hentet noen filler på kottet som var vegg i vegg med kontoret hans, og hun
hørte at stemningen hadde vært amper der inne..<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hva hadde de kranglet om? Tom’s øyne var nysgjerrige.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Stig smattet med leppene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Det var tydeligvis om noe som hadde foregått i kjelleren,
for hun hadde skreket følgende setning til ham: Han bladde om siden i notisblokken
sin og leste høyt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-«Dersom du tror at jeg ikke kommer til å gå videre med det i
kjelleren, så kan du tro om igjen… Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt en prat
med presten snarest…» Britt Skog hadde deretter forlatt rommet og smelt døren
igjen etter seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hadde hun hørt noe mer? spurte Tom. Stig ristet på hodet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Nei, det var alt hun hadde fått med seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom og Stig ble sittende og stirre på hverandre. Tankefulle
begge to.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kan han ha forgrepet seg på henne? Stig myste med øynene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom både nikket og ristet på hodet i samme bevegelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Njaaaa. Det eneste som slår meg er at hun etter sigende var veldig
forelsket i Bjørn, men han kan jo ha trådt over noen grenser… Han blunket fort
med øynene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vet du, vi følger jammen meg rådet hennes..<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hvem sitt råd? Stig så forvirret ut.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Britt sitt vel. Vi snakker med presten og hører om han vet
noe. Sikkert et skudd i blinde, men likevel… Vi rekker det før vi tar kvelden.<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">……….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Sykehuspresten satt på kontoret sitt og stirret inn i PC-skjermen.
Blikket var plaget, og han så sliten ut. Han kvakk til da de to etterforskerne
banket på døren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Har du tid til et par spørsmål? Tom’s stemme var rolig, men
bestemt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Til meg? Ja klart det. Hva gjelder det? Han svingte kontorstolen
rundt slik at han ble sittende foran de to etterforskerne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi har nettopp snakket med en del ansatte på sykehuset, og
en av disse er Bjørn Dal. Kjenner du ham?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Presten rettet seg opp i ryggen, vred litt på seg og nikket
bekreftende<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Han er… Fysioterapeuten, ikke sant?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, stemmer det. Jeg velger å gå rett på sak og være litt
åpen her nå… Tom holdt litt i setningen. Presten nikket nølende med hodet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vel, vi har fått høre at Britt og denne Bjørn har hatt en
krangel, hvor Britt har skreket følgende til ham. Tom leste ordrett setningen
som vaskehjelpen hadde opplyst.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Mitt spørsmål er ganske enkelt; Har Bjørn betrodd seg om
noe til deg angående dette? Presten lente seg fremover og trommet lett med
fingrene mot siden av stolsetet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Dere tenker at han kanskje har gjort noe med henne i
kjelleren, eller?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi tenker ingenting, jeg ønsker bare svar på spørsmålet
mitt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Men jeg kan ikke svare… Munnen hans rettet seg ut til en
smal strek.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kan ikke svare, hvorfor i herrens navn kan du ikke svare?
Tom’s stemme endret seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg har jo taushetsplikt… Jeg kan jo ikke bare bryte den
sånn uten videre. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Å herregud, er vi der nå, ja.. Tom mumlet setningen for seg
selv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Mener du dette? Presten nikket bestemt sitt svar.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Greit, dersom du vil stå i veien for en drapsetterforskning
med prinsipper, så får du ta det på egen samvittighet. Vi snakker med
direktøren imorra, og så tar <i style="mso-bidi-font-style: normal;">vi</i> en ny
prat etter det. Vi får se hva han sier om saken. Presten svarte ikke, valgte å
tie ettersom Tom og Stig forlot kontoret umiddelbart. De lukket døren igjen
etter seg og beveget seg mot heisen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Som jeg hater disse paragrafrytterne... Hva i himmelens navn
skjer? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>En prest… EN PREST som tier når
en drapsmann går løs.. Det er helt… Tom var tydelig forbannet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, jeg vet det, men etter praten med kona Gitte så har jeg
forstått at han er en ung, men ganske så konservativ prest. Han har i flere
mediesaker støttet det eldre presteskapet i deres, la meg si, ganske så
utrangerte tanker. Men Tom, denne Bjørn Dal… Skal vi ta en ny prat med ham med det
samme? Stig trykket på heisknappen og så spørrende på Tom. Tom knep øynene
ørlite sammen og ristet på hodet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi venter til imorra. Vi må se om vi kan få noe ut av
presten først. Da har vi bedre kort på hånden.<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">……….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Dagen etter lavet snøen ned. Tom og Stig satt i bilen med et
provisorisk blålys blinkende på taket. De freste i full fart gjennom gatene med
vinterdekk som endelig fikk gjøre nytten. De var begge stive i blikket.
Informasjonen de hadde fått på direktørens kontor gjorde at de ikke hadde noen tid
å miste.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kan han ha stukket av? Stig vrengte bilen forbi en gammel
Opel Corsa og feide ut på hovedveien.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom svarte ikke på spørsmålet, men fortsatte å holde mobilen
opp mot øret.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ingen svar, sa han til slutt… <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg ringer og sjekker om det er en patrulje i nærheten av
boligen hans. Tom slo nummeret til sentralen og fikk raskt rede på at de selv
var nærmest. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Du må bare kjøre på. Vi kommer først.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Dagen hadde som planlagt startet på kontoret til direktøren.
Tom hadde klaget på prestens uvilje i forhold til å samarbeide, og Konrad Langfeldt
var tydelig ubekvem med situasjonen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Det er jo vanskelig for meg å overprøve dette, men…eeeh..
Jeg skal snakke med ham. Men Bjørn Dal sier du… Han kontaktet meg i går
ettermiddag fordi han ville ha tak i deg…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Meg? Tom var tydelig overrasket.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, det var noe han ville fortelle deg. Jeg antok at dere
hadde dratt, men jeg sa at vi hadde en avtale i dag, og da sa han at det kunne
vente.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ring ham opp med en gang, hadde Tom beordret. Direktøren
gjorde så, men hadde ikke fått svar. Han hadde deretter kontaktet avdelingen Bjørn
jobbet ved, som var fortvilet ettersom han ikke hadde dukket opp på jobb. Flere
avtaler satt og ventet, og han hadde verken gitt beskjed eller meldt seg
syk.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det var derfor Tom og Stig nå satt
i bilen og kjørte i full fart mot hjemmet hans. Han holdt til i et lite hus ti
minutters kjøring unna sykehuset.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Stig skrenset inn på gårdsplassen til Gardsvollen 4. Det var
her Bjørn Dal bodde. De gikk ut av bilen og kikket mot det hvite velstelte
trehuset. Det gikk nesten i ett med de store fillene med snø som fremdeles
lavet ned. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Det ser stille ut, sa Stig lavt. Tom svarte ikke, men
stabbet ut i snøen ved siden av huset og kikket inn et vindu. Han ble stående
og stirre en lang stund før han plutselig skrek til.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Inn i huset Stig… Han sitter livløs i stolen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Døren var åpen. Stig løp inn med Tom halsende etter. De
stoppet brått. Bjørn Dal møtte dem med lukkede øyne og et hode som hang ned mot
brystet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom ropte navnet hans et par ganger før han gikk bort og
kjente på pulsen. Han ristet på hodet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ingen puls. Iskald. Død. De fire ordene kom stakkato. Tom
tok et steg tilbake. De ble begge stående å stirre på lappen som var plassert
under det store glasset med rødvin. Glasset som sto på kaffebordet ved siden av
stolen han satt i. Kun ett ord sto skrevet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">«Sorry»<o:p></o:p></span></div>
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-44972004766172299392019-04-18T22:27:00.003+02:002019-04-18T22:27:57.162+02:00Iskaldt lik - del 3 ( De to forrige kan du lese under)<br />
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Del 3:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom Lie var midt i femtiårene. Han var nærmere hundreognitti
centimeter høy, hadde brede skuldre og ruvet i kontorlandskapet på politistasjonen.
Han var på vei hjem etter flere timers overtidsarbeid, da han fikk satt over en
telefon fra sykehusdirektør Konrad Langfeldt. Samtalen hadde vært kort, men
likevel så alvorlig at han tok en u-sving og satte fart i motsatt retning. Ut fra
de få opplysningene han hadde fått, så kunne det se ut som at han og kollegene
hadde en lang kveld foran seg.<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">……….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom Lie ble grundig satt inn i hendelsesforløpet da han ankom
direktørens kontor. Konrad fortalte hvordan den avdøde kvinnen var blitt funnet,
og hvordan de hadde kommet frem til at det var Britt Skog.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Er nærmeste pårørende varslet? Tom rynket pannen da han
stilte spørsmålet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Nei, men jeg har snakket med sykehusprestens kone, som er
venninne med avdøde. Hun fortalte at Britt Skog ikke har nær familie, kun
slektninger som bor et annet sted i landet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-OK, vi får ta oss av den biten. Jeg har forresten allerede
folk på vei som må få full tilgang til likjelleren. Ingen andre må svinse rundt
der.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg har allerede gitt beskjed om det. Den døren er lukket og
forseglet. Jeg kan følge deg ned.. Kontoret til sykehuspresten er i samme
etasje, så da kan vi ta en prat med Gitte, venninna til Britt. Hun er nede i kapellet
sammen med mannen. Presten altså…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Konrad viste vei ned til kjelleren. Med vraltende skritt
beveget den korpulente mannen seg majestetisk bortover korridorene. Han ledet
Tom frem til kjølerommet hvor teknikere allerede sto utenfor og ventet. Tom
fikk deretter en rask titt på liket av Britt Skog.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg vil gjerne ta en prat med venninna, Gitte, men først med
kollegene på hennes avdeling. Kan du få de som er på jobb hit ned litt raskt?
Jeg vil snakke med dem en og en.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Konrad nikket og dro frem mobilen. Etter kort tid hadde han
fått fikset et rom, hvor Tom Lie avhørte de av Britt’s kolleger som nå var på
jobb. De beskrev henne alle som en hyggelig og pliktoppfyllende kollega, men
samtidig som en kvinne som kunne slå i bordet om noe var urettferdig. Hun ble sett
på som en litt ensom ulv som pratet lite om sitt privatliv. Årsaken, som flere
poengterte, var kanskje at hun hadde liten omgangskrets, ingen familie, samt at
hun var singel. Etter å ha snakket med hver enkelt av dem, samlet Tom dem
deretter i samme rom. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kan dere fortelle litt om rutinene deres vedrørende levering
av avdøde pasienter til kjølerommet. De ansatte på avdelingen kikket på
hverandre. Avdelingssykepleieren Åse Lom tok ordet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Det er vel ikke til å stikke under en stol at vi ikke synes
det er den mest trivelige jobben. Jeg kan vel skrive under på at de fleste av
oss, ringer på en portør for å utføre dette, eller hva sier dere jenter? De
andre nikket bekreftende tilbake.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi har en som vi bruker relativt fast, og det er svensken…
Micke Søderlund… Det er som regel han som tar de oppdragene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hva slags type er det da? Er dette en bekjent av avdøde? Igjen
kikket de andre på hverandre, og denne gangen var det en eldre sykepleier som
tok ordet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ei bølle, sa hun med klar stemme. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Han vitser om de avdøde og flørter med de unge pleierne på
avdelingen. Jeg velger å si det som det er, ettersom jeg heldigvis ikke er i
hans målgruppe. Jeg oppfatter at han er litt ekkel. Både mot dere… Hun så mot
de yngre pleierne<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-… Og mot… Hun kikket i bakken da hun skulle si navnet<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-… Og mot Britt.. Jeg ville absolutt tatt en prat med ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kunne Britt hatt et forhold til denne mannen? Kan det være
at han har gjort noe… vært ekstra plagsom mot Britt. Tom forsøkte å veie sine
ord, men fikk det ikke helt til…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Nei, fortsatte den eldre sykepleieren. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Britt var langt over hans liga… men om han har plaget henne
mer enn andre… Jeg vet ikke… Hva tenker dere jenter?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">De andre ristet på hodet. Var tydelig preget av hele
situasjonen. Åse Lom åpnet munnen, men stoppet opp igjen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja… Du ville si noe? Tom pekte på Åse som fuktet leppene med
tungen. Hun var tydelig ukomfortabel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg vet ikke om jeg bør si dette, men jeg vet Britt likte en
som heter Bjørn… Bjørn Dal, han er fysioterapeut. Jeg har sett at de har pratet
mye den siste tiden. Hun var nok litt betatt av ham, ja. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ja, hvem er vel ikke betatt av ham på sykehuset? Den eldre
kvinnen slang inn det ledende spørsmålet. Hun var tydeligvis den som våget å si
tingene som de var. Tom Lie noterte i boken sin før han fulgte opp utsagnet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Er han fysioterapeut kun på deres avdeling, og hva slags
type vil dere beskrive ham som?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Guds gave til kvinnene. Han er en “gresk gud” som alle på
huset sikler etter. Muskuløs, hyggelig, sympatisk… Han går mellom flere
avdelinger, og de kvinnelige ansatte har syforeninger bak ryggen hans. At Britt
likte ham er ikke rart, og hun er nok i godt selskap.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Den eldre sykepleieren
gliste for første gang, og viste frem et overraskende hvitt smil for alderen
sin. Lie hevet øyenbrynene og stirret ettertenksomt ut i luften. Han pustet
deretter dypt inn og slapp luften ut igjen i et intetsigende sukk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Greit, da trenger jeg ikke mer fra dere. Skulle dere komme
på noe som ikke er nevnt, uansett hvor lite det kan virke, så ta kontakt. Jeg setter
pris på om dere holder dette for dere selv inntil videre. Kan jeg stole på det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Alle nikket pliktoppfyllende, men Tom Lie visste godt at det
var like usannsynlig som at solen ville begynne å skinne i likkjelleren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Da damene forlot
rommet, oppdaget han en mann som fulgte seansen i døråpningen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hvem er du, og hva gjør du her? Tom hadde en irritert
undertone i stemmen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Beklager…Presten, jeg er sykehuspresten. Espen Harr er
navnet. Han strakte frem hånden for å håndhilse. Tom møtte neven med et fast håndtrykk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg tenkte det kunne være bruk for meg. Min kone Gitte er jo
også god venninne med avdøde, så jeg…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Da forstår jeg. Hvor er din kone nå? Jeg vil gjerne ha en
prat med henne. Tom kuttet setningen til presten i to. Presten kunne han
saktens snakke med seinere.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hun er på kontoret mitt. Helt knekt. Jeg ser helst at du
snakker med henne i morg..<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Nå, passer best for meg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Men…?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Direktøren kan vise meg veien. Du har sikkert nok å gjøre
med de ansatte her nå. Tom nikket mot direktøren som nikket videre til presten.
Han ble stående forvirret igjen i rommet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hvorfor var du så skarp mot presten, ville direktør
Langfeldt vite.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Skarp? Tom så overrasket på direktøren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg er effektiv, og det burde han også være. Jeg har min
jobb, han har sin. Jeg antar at en sykehusprest har klare oppgaver når slike krisesituasjoner
oppstår. Kona vil jo ha hans støtte resten av døgnet, de andre får vel maks fem
minutter hver. Direktøren svarte ikke, men tygde på svaret han hadde fått, og
mumlet ett eller annet om at de hadde klare og gode rutiner på
krisehåndtering...<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Da de tok i døren til prestekontoret,
så de Gitte Harr sitte i en stol med ansiktet skjult i hendene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Tom Lie, etterforsker fra politiet. Han strakte frem hånden
og fikk enn tårevåt lanke tilbake.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hun hadde ingen. Hun var så ensom… Gitte gråt når hun
snakket.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-…Og jeg har vært så opptatt i det siste. Jeg har ikke vært
der for henne. Direktøren gikk frem og strøk henne forsiktig på ryggen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Man kan ikke være der for alle, Gitte. Ikke hele tiden, og
du har jo din egen sykdom å ta hensyn til.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-… Men hun. Gitte knakk hulkende sammen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Hun ringte meg i forgårs… Snørr og tårer rant nedover
leppene hennes.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hun sa hun måtte snakke med meg. Om noe viktig. Om noe hun
ikke kunne ta på telefonen… Ååååh, hadde jeg bare dratt hjem til henne med det
samme. Tenk om det var dette som utløste… Som gjør at hun er død i dag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Døren til kontoret gikk opp. Sykehuspresten kom inn og satte
seg foran Gitte. Han la hendene sine mot kinnene hennes og så henne dypt inn i
øynene. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Det går bra dette, jenta mi… Han vred hodet mot Tom.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hun sliter med kronisk sykdom, og har ikke vært så god i det
siste. Kanskje hun kan få slippe dette akkurat nå?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Har du noen anelse om hva det kan ha dreid seg om? Hvorfor
hun måtte snakke med deg? Presten ristet på hodet. Tydelig irritert over at Tom
fortsatte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg har ingen anelse, hvisket Gitte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Virkelig ingen anelse… sukket hun<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom rynket pannen og skjøt munnen frem i en slags trutmunn.
Han kikket opp mot taket.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Greit, du får komme deg hjem nå. Beklager at jeg må stille
disse spørsmålene, men min jobb er å avdekke mest mulig nå i starten. Jeg
kommer tilbake til deg, Gitte. Takk for nå.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom Lie forlot rommet med direktøren hakk i hæl.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg tar kvelden nå. Teknikerne fortsetter utover natten. Jeg
kontakter deg i morgen tidlig, sammen med min kollega, Stig Storm. Da vil jeg
snakke med de som jobber her nede i kjelleren, samt ta en runde på huset. Portøren
Mickael Søderlund og fysioterapeuten Bjørn Dal må være tilgjengelige for en prat…
Og så vil jeg ha deg tilgjengelig på mobilen…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Helt klart, helt klart. Mons og Gunther, laborantassistene,
kommer her klokken syv i morgen. To meget spesielle karer, men dyktige i jobben
sin har jeg blitt fortalt. Lederen deres heter Peder Kluft. Han vil også være
der klokken syv. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg sjekker vaktlistene
til Bjørn og Micke…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tom Lie løftet en finger i været…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Gjør det, men ikke fortell dem at jeg skal snakke med dem.
Jeg vil ha en prat med dem uforberedt, ok?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Konrad nikket febrilsk med hodet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Okei okei…<o:p></o:p></span></div>
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-12058697905308132562019-04-17T21:12:00.004+02:002019-04-17T21:13:55.977+02:00Påskekrimmen Iskaldt lik. Del to av fem.. ( Du kan lese del 1 i innlegget under)<br />
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Del 2:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Sykehusdirektør Konrad Langfeldt hadde akkurat avsluttet en
telefonsamtale med en journalist fra lokalavisen, da Peder Kluft kom inn på
kontoret hans. De gråstengte tette krøllene sto i sterk kontrast til Peders
blanke isse. Han tok hånden opp i pannen og dro fingrene sakte gjennom håret.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Dette må ikke ut Peder, brummet direktøren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg har nettopp blitt grillet i en halvtime om rutinene ved
operasjonene våre, etter at han idioten av en operasjonslege glemte igjen den
skruen. I tillegg så er det protester og folkeopprør i forbindelse med
sammenslåingen av sykehusene. Journalistene er som sultne gribber for tiden. Og
for ikke å snakke om økonomien… Han blåste luft ut mellom leppene så de
kraftige kinnene sto ut som store ballonger. Det var tydelig at han hadde mye å
hanskes med.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vi må etterforske dette internt nå. Finne ut hvem fanken
denne dama er. Det må jo være en glipp i rutinene et sted.. Peder nikket mot direktøren.
Han visste godt at liklageret var hans ansvar, men merking og levering av de
avdøde ble utført av de enkelte avdelingene. Enten selv eller ved hjelp av
portører.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg sjekker først ut mot avdelingen som har levert Sonja
Bryn. Den ekte Sonja, altså. Jeg tenker at det må ha vært rotet med lappene, at
de har levert to lik og i farten skrevet ut to identiske tålapper. Dersom det viser
seg å stemme, så er jo dette raskt oppklart. Da trenger vi bare å få navnet på
vedkommende. Jeg kontakter dem med det samme, ok?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Helt greit, men gjør det diskret da. Vi skal ikke ha noen
rykter løpende i gangene nå. Da er journalistene på tråden i løpet av den neste
timen. Hold meg orientert.<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">..........<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Peder gikk rett ned til hjerte-lungeavdelingen hvor Sonja
hadde vært pasient. Etter en prat med vakthavende lege og sykepleier ble det
raskt avklart at Sonja Bryn hadde vært pasient hos dem og blitt trillet ned til
kjølelageret dagen før. Noen andre pasienter hadde derimot ikke gått samme
veien på over en uke…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Helvete, mumlet Peder for seg selv idet han rådvill gikk
bortover korridoren. Han hadde svart flåsete da spørsmålet om det var kluss i
systemene på kjøla, hadde kommet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Ikke i mine systemer. Der er det full kontroll, hadde han
jugd. Øynene stirret intenst på ett punkt da han svarte. Var det en ting han
hadde lært seg, så var det å ikke kikke opp mot venstre når en løgn ble
servert. Det gamle løgndetektortrikset kjente for mange til…<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">……….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Klokken nærmet seg fire, og vaktskiftet var egentlig over på
geriatrisk avdeling. Sykepleier Åse Lom kikket irritert på klokka. Hun skulle
ha folk på middag, og ennå hadde ikke avløseren hennes kommet. Hun grep
telefonen og slo nummeret til Britt Skog som sto på øverst på vaktlista. Det
ringte flere ganger uten at noen svarte. Rød i ansiktet bladde hun gjennom sin
egen telefonliste på mobilen. Hun visste at sykehusprestens kone, Gitte Haarr,
som hun selv kjente litt, var venninne med Britt Skog og tok derfor sjansen på
å kontakte henne<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hei, det er Gitte… <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Prestefruen, som selv arbeidet i den administrative
avdelingen på sykehuset, var rask til å besvare oppkallet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hei Gitte. Det er sykepleier Åse Lom fra geriatrisk avdeling
som ringer. Har du snakket med Britt i det siste? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hun skulle vært på jobb her nå, og jeg er
allerede på overtid med gjester som venter hjemme. Hun svarer ikke telefonen
engang. Jeg vet jo dere treffes en del, så jeg tok sjansen på å ringe deg… Og
så synes jeg det er litt ulikt henne…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Det ble først litt stille i andre enden, før Gitte begynte å
snakke med skjelvende stemme.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Du, jeg har forsøkt å ringe henne jeg også. Hun svarer som
regel alltid mobilen eller ringer opp igjen. Jeg var hjemme hos henne i går, og
da var det ingen som åpnet. Det var helt mørkt i huset… Jeg kikket inn gjennom
vinduet, men det var ingen der inne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Uff, dette var ekkelt. Hun har jo ingen andre heller så vidt
jeg vet. Hverken mann eller nær familie. Hva synes du jeg bør gjøre? spurte Åse
fortvilet<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Burde jeg melde henne savnet? Fortsatte hun.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Jeg tror jeg ville meldt det videre oppover i systemet
først. Ta det med din leder og så kan han eventuelt høre med direktøren om
politiet burde kontaktes. Ja, jeg tror jeg ville gjort det slik… Gittes stemme
var nesten hviskende. Hun kjente på hele kroppen at noe var galt. Dette var
veldig ulikt Britt. Noe måtte ha hendt henne.<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: center;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">……….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Tyve minutter seinere satt den fyldige direktør Konrad
Langfeldt på kontoret sitt og gynget frem og tilbake på sin særdeles
ergonomiske kontorstol. Han hadde akkurat fått beskjed om at en av hans ansatte
var savnet, og han vurderte frem og tilbake om han burde kontakte politiet.
Tanken om at det kunne være det ukjente liket på kjøla gjorde seg plutselig gjeldene.
Han klarte ikke slippe den vonde ideen og satte derfor pølsefingrene mot
tastaturet og fant frem personalbildene på sykehusets interne nettside. Et
raskt trykk på printeknappen og bildet av den savnede Britt Skog la seg på
skriveren. I egen høye person tok han med seg bildet i hånden og vandret den
lange veien fra kontoret sitt, til den delen av bygget hvor likkjelleren lå.
Han gikk deretter inn i heisen og trykket på knappen «K2». Sekunder seinere sto
han i en etasje han aldri hadde besøkt tidligere. Han syntes allerede at han
kunne kjenne likstanken, selv om det fremdeles var flere tykke dører mellom ham
og de avdøde. Han gikk bort til en låst dør hvor en hvit ringeklokke var
plassert på høyre side på veggen. Han tok fingeren opp for å trykke, men
ombestemte seg og brukte albuen til å presse inn knappen. En intens ringelyd
skrek innover korridoren. På innsiden hørte han etter hvert subbete steg som
nærmet seg. En lås ble vridd om, og håndtaket gikk ned. Et smalt beinete ansikt
stakk frem mellom dørsprekken.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jaaa, pep Gunther med sin umelodiøse stemme.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg må inn på liklageret. Konrad kjente formalinlukta og var
usikker på om det kom fra rommet innenfor eller fra det levende liket som stod
fremfor ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Det går nok ikke… Her slipper ikke hvem som helst inn.
Gunther knep sammen øynene så de liknet på to små vablete rynker. Konrad fikk
frysninger av figuren foran seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Vet du ikke hvem jeg er? Konrad var mer brysk i stemmen nå.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Burde jeg det? Gunther lot tungen sveipe over det hvite skummet
i munnvikene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Konrad hentet frem lommeboka og dro irritert frem et hvitt
kort med bilde på.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg er sjefen din og alle andres sjef på huset her. Jeg er
direktøren på sykehuset.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">Gunthers kjøttfulle øyelokk vek fra hverandre igjen. Han
åpnet døren på vid gap og gjorde en bevegelse med venstrehånden som tydelig
viste at han ønsket direktøren velkommen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Kom inn, kom inn… «</span><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 200%;">Deres majestet»</span><span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">. De to siste ordene hvisket han, men Konrad snudde seg brått
mot ham, usikker på om han hadde hørt riktig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Liklageret er rett frem, skjøt Gunther lynraskt inn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">- Mons er der inne nå og henter en avdød som skal flises…
Gunther humret lystig av sin egen kommentar. Han hadde aldri hatt noe til overs
for autoriteter og ble om mulig enda mindre sjarmerende enn tidligere. Konrad
tok i håndtaket og så rett i ansiktet til Mons da han dro opp døren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Direktøren? Hva gjør du her? Mons så overrasket ut.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Åja… Frøken X ja. Han nikket alvorlig med nedsunkne øyenbryn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Er Peder Kluft her nede? Jeg skulle møte ham her? Konrad tok
hånden foran nesen. Ble tydelig uvel av lukten og utsikten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Jeg er her… Peder kom heseblesende inn fra siden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Har du med bildet? spurte han anpusten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Javisst. Konrad rakte ham papirarket med foto av Britt Skog
på.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Hmm, ikke bra…, hvisket Peder for seg selv. Han gikk bort til
en seng som sto plassert i et hjørne. En stor lapp var festet på enden av
sengen. «Ikke rør» sto det med store tykke tusjbokstaver. Det var tydelig at
frykten for at det ukjente liket skulle komme på avveie, var stor. Peder løftet
på lakenet og nikket mot direktøren. Jo, det er henne. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Helsike… utbrøt direktøren. Da er det en av våre ansatte. Nå
blir det fullt oppstyr. Det er ingen vei tilbake, vi må kontakte politiet… Dette
stinker mistenkelig lang vei… Konrad lot blikket sveipe over alle de tildekkede
sengene for deretter la øynene gli over ansiktene til Peder, Mons og Gunther. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 200%;">-Steng av dette rommet med en gang. Ingen skal inn her før
politiet er på stedet.<o:p></o:p></span></div>
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-2065508771896088502019-04-15T13:27:00.000+02:002019-04-15T13:27:26.350+02:00Påskekrim i fem deler: Iskaldt likDenne historien skrev jeg for Sykepleien.no påsken 2017. Den ble da delt opp i 5 episoder og man kunne både lese og høre den på deres nettsider. Jeg leste selv inn historien, noe som var vanskelig, spesielt og litt gøy. Den er i ettertid solgt til Hjemmet Danmark.<br />
<br /><br />
I år tenkte jeg å legge ut den ut på siden her og da må jeg jo begynne med første del som innleder en historie som foregår i sykehusmiljøet og da nærmere bestemt i likkjelleren.<br />
<br /><br />
Her har dere første del av Iskaldt lik...<br />
<br /><br />
<u><span style="font-size: 20pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Iskaldt lik</span></span></u><br />
<br /><br />
<div align="center" style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: center;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Del 1:</span></span></b></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Det hadde regnet kraftig de siste fire dagene. I gatene
fosset vannet i små kanaler. Sand og grus la seg som striper på asfalten og
demmet opp regnvannet i store dammer. Mons Myrvold hadde akkurat parkert bilen
utenfor sykehuset og sto nå foran en sølepytt og vurderte om han skulle hoppe
over eller gå rundt. Han valgte det siste. Han var ikke særlig spenstig lenger
og hadde vel strengt tatt aldri vært det tidligere heller. Den store magen sto
ut som en blytung medisinball, og han vurderte det slik at faren for en
overbalanse og et mulig fall var overhengende. Det tok ikke spesielt mye lenger
tid å gå rundt, men han gjorde stadig slike vurderinger for å begrense den
fysiske aktiviteten. Pusten hans var tung, og det føltes som et dagsverk bare å
dra rundt på den store kroppen. Overvekten hans var ikke tilfeldig. Livsstilen
han førte var direkte usunn.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han tente seg en røyk.
Strevde med å få fyr i det tette regnet. Han kom seg under halvtaket ved
sykehusinngangen og fikk glør på sneipen. </span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Er du virkelig nødt? Må jeg mase på deg om dette hver morra?
Den unge securitasvakten pekte på “røyking forbudt”- skiltet og ristet på
hodet. Mons fnyste. </span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Jeg har jobbet her i førti år snart… Trettifem av disse
årene har det vært helt greit å røyke her. Har du lyst til å komme ned i
kjelleren og kjenne lukta jeg står i hver dag? Mulig du da forstår hvorfor jeg
må ha litt røyklukt nesa… </span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Jeg bryr meg ikke om du står i drittlukt eller liklukt. Det
er ikke lov å røyke her, og dermed basta. Du får vennligst fjerne den røyken
eller så tar jeg dette videre. Du oppfører deg jo som en tenåring i puberteten…</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Vakta grep etter røyken, men Mons vred seg rundt og sugde inn
et skikkelig magadrag som han blåste ut mot den unge jyplingen. Deretter
knipset han sigaretten på bakken og gikk inn hovedinngangen. Mons småflirte.
Det var slike små episoder som holdt humøret hans oppe. Man fikk ikke mer moro
enn man lagde selv. Han gikk inn i heisen og trykket på “K2”. Da heisen gikk
ned mot den nederste kjelleretasjen, fikk han en merkelig følelse i magen. Han fryktet
først at det var magesåret som hadde våknet til liv igjen, men det var mer en
følelse av angst og uro. Det var som om noe var i gjære. Mons gikk inn
garderoben, fant frem til sitt faste skap og skiftet. Da han tråkket ned i slagstøvlene,
kom kollegaen Gunther stormende inn. Han hadde jobbet omtrent like lenge i
avdelingen som Mons, men var ganske ulik som type. Gunther var en anelse
pukkelrygget, med tynt pistrete hår som lå klistret til issen. Han så ut som om
han hadde bodd i likkjelleren i hele sitt litt. Huden var gusjen og nesten
gjennomsiktig. De lilla blodårene var godt synlige, og det var så man nesten
kunne se blodet strømme gjennom dem. De tynne og lange fingrene liknet krokete
greiner, og ansiktet var beinete som hos en levende død. Tennene var kun små
brune stumper, og han hadde en ånde som slo fra seg som en svensk surstrømning.
Han snakket lavt, sakte og nærmest hvesende.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Er du klar, Mons? Det er et lass av kropper som skal
klargjøres for obduksjon. Du får smøre motorsaga godt… Han lo med en latter som
hørtes ut som sur gnikking på ei fele.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Mons stønnet høyt. Han visste at dette betydde overtid, men når
han først var i gang med jobben, så gikk jo timene unna. Han var egentlig
tømrer og var derfor god til å bruke verktøy. Det å skjære opp likene slik at
obdusentene kunne få fritt leide til de indre organene, var en smal sak for en
håndverker. Da han hadde fått jobben for nærmere førti år siden, fikk han et
enkelt innnføringskurs og deretter tittelen laborantassistent. Det var ikke
hvem som helst som tålte en slik jobb. Det å skjære i døde kropper var neimen
ikke for Gud og hvermann. Eller det var kanskje mer en jobb for Gud, hadde han
mang engang påpekt. Det å skulle skjære lemmer av døde kropper var noe man
skulle gjøre med respekt og verdighet. Her var det ikke rom for fjas og ablegøyer.
En annen detalj som andre slet med var lukten. Eimen av likene, sammen med den
kjemiske lukten av formalin kunne få besøkende til å avstå fra å spise i
dagevis.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">De to laborantassistene var gjenstand for mye baksnakking på
vaktrommene rundt om på de ulike avdelingene på sykehuset. Folk fryktet dem litt,
og rykter hadde spredt seg om disse to merkverdige fyrene i kjelleren. Rykter
om at de hadde en unaturlig interesse for jobben…</span></span></div>
<br /><br />
<div align="center" style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: center;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">……….</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Mons kikket på listen over kroppene som skulle dissekeres.
Førstemann ut var en førtifem år gammel kvinne ved navn Sonja Bryn. Han tok med
seg skjemaet med navnet hennes, gikk ut i korridoren og vandret med tunge
skritt mot det overfylte kjølelageret, hvor likene ble oppbevart. Da han åpnet
døren så han rett i ryggen på en kraftig mann. Han snudde seg brått og stirret
på Mons. </span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Ja? sa Mons bryskt</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Skal du bare stå der? Mannen, som bar en hvit t-skjorte
merket med sykehusets logo, rynket pannen og mumlet stresset at han var på vei
ut.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Hvem leverte du akkurat nå? </span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Mons kikket på navneskiltet som var festet på t-skjorten og
leste navnet “Michael Søderlund” og tittelen “Portør”.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Portøren pekte mot en seng, og presset seg forbi Mons og ut
av rommet. Mons himlet med øynene og stirret mot rekkene av senger som var
plassert etter hverandre. De var satt i system slik at man hele tiden visste
hvilket lik som var det neste som skulle inn til obduksjon. Alle sengene var
redd opp som om det var tomme senger, men trente øyne så straks at det lå et
dødt menneske under. Alle hadde hvite laken over seg, men en og annen seng
hadde et laken som var gjennomtrukkent av blod. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Mons sjekket navnelappen som var festet på
stortåen til et lik som var plassert helt til høyre i rommet. Sonja Bryn sto
det. Han trillet så sengen med den avdøde inn på obduksjonsrommet. Gunther sto
allerede klar i sin hvite oljefrakk. Over munnen og nesen hadde han et bind som
skjulte de tørre leppene. Øynene var blasse, men likevel intense i sitt
uttrykk. Mons festet munnbindet sitt, og dro av lakenet. Den nakne kvinnen lå
foran dem. De løftet henne forsiktig over på arbeidsbenken, en stålfarget kald
flate med en renne på siden, som endte opp i en sluk helt nederst. Over benken
hang to store lamper med kraftige lysrør. Rommet ellers var hvitt med blanke
fliser på gulv og vegger, noe som gjorde rommet sterilt i sitt utseende, og
lett å rengjøre. De to laborantssistentene hentet frem instrumentene sine og
gjorde seg klare til å kutte opp de delene som var foreskrevet på bestillingen.
</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Vent litt, sa Mons plutselig.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Det er noe som ikke stemmer her. Han stirret intenst mot
kvinnen som lå stiv og blek på benken. Gunther himlet med øynene.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Hva er det du tuller med? Han snakket høyere og mer pipete
enn han pleide.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-La oss nå komme i gang da… </span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Mons hentet journalen til den avdøde og rynket pannen.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Det står her at hun er førtifem år… Denne kvinnen er ikke så
gammel. Hun er knapt over tretti. Gunther dro ned munnbindet og åpnet munnen
slik at fortennene viste seg som brune istapper.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Hva søren…kvinte han.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Mons tok av seg arbeidshanskene og hentet den trådløse
telefonen som var festet i en beholder på veggen. Han slo nummeret til
avdelingsleder Peder Kluft. Peder besvarte anropet etter tre ring.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Mons fra kjelleren… Det er noe som ikke stemmer med liket
her.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Hva da ikke stemmer? Hva prater du om? Vi har mye å gjøre i dag,
så vi har ikke tid til morsomheter nå.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Det er en dame, Sonja Bryn på førtifem år, som skal
klargjøres til obduksjon. Hun er ikke førtifem år…</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Men kutt ut nå da, gjør jobben din da. Dette vaset har jeg
ikke tid til.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Greit, svarte Mons sarkastisk.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Jeg kutter henne opp, men dama som ligger foran meg er knapt
fylt tretti. Du får svare for dette i etterkant du da…</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Det ble stille i andre enden. Mons kunne høre at Peder bladde
febrilsk i papirene sine.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-…Sonja Bryn… Jo hun skal være førtifem år. Hun er 167cm høy
og har lyseblondt hår…</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Denne dama er høyreist, sikkert nærmere 180 cm, og håret er
nesten ravnsvart… Men da starter jeg bare saga da. Mons smilte skjevt til Gunther,
som ikke fortrakk en mine.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Nei, for helsike da Mons… Jeg kommer ned. Sjekk kjølerommet
om noen kan ha forbyttet lappene… Dette er fader meg helt vilt. Jeg er der om
ti minutter.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">Seks minutter seinere sto avdelingsleder Peder Kluft i
formalinlukta og stirret mot kvinnen på benken. Mons kom inn i rommet.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Du har jammen meg rett, Mons. Denne dama er mye yngre… Mons
nikket. På tross av at han hadde vært inne på det iskalde kjølerommet og
sjekket tålappene på likene, så svettet han i pannen. Han hadde beveget seg atskillig
raskere enn han pleide. Nyheten han hadde med seg var derimot av en art som
fikk det til å gå kaldt nedover ryggene deres.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Jeg sjekket kjøla nå, begynte han med skjelvende stemme.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Jeg fant en dame som passet til beskrivelsen… Hun hadde også
en lapp på stortåa, men det har ikke vært en forbytting. Mons rakte den
trådløse telefonen til Peder…</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Du må ringe direktøren, Peder. På den lappen sto det også
Sonja Bryn…. Det vil si… Mons svelget tungt. Svettedråpene fra hårfestet hadde
nå funnet veien nedover kinnene og lagt seg som små blanke perler i den ustelte
barten.</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;">-Det vil si at vi har et lik…. Et lik som vi ikke kan gjøre
rede for…</span></span></div>
<br /><br />
<div style="line-height: 200%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"><span style="font-family: Calibri;"> </span></span></div>
<br /><br />
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-73585402178768644892019-04-04T10:07:00.002+02:002019-04-04T10:24:47.837+02:00Gift er på markedet og mye skjer... - Takk til alle som har kjøpt og støttet mitt forfatterskap<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="_4on8" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;">
<img alt="" class="_4on7 _3mk2 img" height="173" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.0-9/56191407_2054415911525596_3094120570619428864_n.png?_nc_cat=111&_nc_eui2=AeEyzKhdeS4Di1z7TZr89YMeDodg-Cm2LAbOpXVbV7Uji_q3BNoOol6MgYbFWNLiufOMjRFzNv3kRRBo6SbQP76UdC6MVt_e4tMr9GESccxtkA&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=b6d03bf3693d2349398c40c9c1acaa83&oe=5D462F4E" style="left: 0px; top: -24px;" width="400" /></div>
<br />
<br />
Jeg er utrolig stolt over at så mange ønsker å lese boka mi. Jeg opplever at noveller er en sjanger som de fleste vanligvis ikke pleier å lese, men jeg håper at flere og flere blir klar over at noveller kan være både spennende, morsomme og interessante, selv om historiene er kortere. Jeg liker å tenke at det er litt i tiden å lese noveller ettersom vi i dagens samfunn blir mer og mer travle. På kort tid kan man få et innblikk i et miljø, i en situasjon eller i et dilemma som man kan ta med seg videre den dagen, og det etter bare 10-15 minutters lesning:-)<br />
En novelle kan man lese når man drikker morrakaffen, på bussen på vei til jobb og skole, eller når man sitter og koser seg i sola på terrassen. Liker man ikke en historie kan man enkelt hoppe videre til neste, man trenger ikke lese 300 sider før man finner ut at man egentlig ikke likte den. Men, novellene har ofte en liten tvist, så kanskje man likevel skulle holde ut de neste minuttene...<br />
<br />
<br />
Gift er altså nå på markedet og da begynner ting å skje. Tilbakemeldinger på om og hva folk liker ved boka, er kanskje det mest spennende for meg som forfatter. Når man gir ut en bok med 27 ulike historier så skal det mye til at alle liker alt, men jeg håper og tror at det er noe for enhver smak. Likevel så handler det også mye om folk liker måten man skriver på. Jeg har til nå fått masse flotte tilbakemeldinger fra de som ikke har spart boka til påske, og det er utrolig gøy å høre. Jeg har også fått min første anmeldelse som var veldig positiv. Som forfatter er jeg likevel også forberedt på det motsatte. Ingenting er verre enn at noen slakter det man har jobbet med over tid, men sånn er det med smak og meninger, og det står jeg eventuelt greit i. Men enn så lenge har jeg altså bare fått tommel opp og det er jo klart at det smaker best;-)<br />
<br />
<br />
I går ble jeg intervjuet av Fædrelandsvennen og litt ekstra omtale er alltid positivt. Som ukjent forfatter må man forsøke å stikke seg mest mulig frem for å få promotert sitt produkt, og da må man takke ja til slikt og satse på at man kommer greit ut av det. Blir spennende å se seg selv i avisen og slik jeg har forstått det, så kommer artikkelen i påska.<br />
<br />
<br />
Det skal mye til å bli rik av å skrive bøker, men man blir i hvert fall rik på opplevelser og oppmerksomhet. Bøkene kommer i butikker, navnet ditt dukker plutselig opp på nettet og i aviser, folk kjenner deg litt igjen og man ser hvordan eget nettverk, både privatpersoner og bedrifter, virkelig gleder seg og støtter opp under prosjektet. Det er kanskje den beste belønningen man kan få og jeg er utrolig takknemlig for dette. Det er mye bra folk der ute:-)<br />
<br />
<br />
Ønsker alle en fin uke<br />
<br />
<br />
Jan-Erik <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-72684471439587579272019-02-13T13:36:00.002+01:002019-02-13T13:41:41.348+01:00Nå er prosessen som jeg liker minst igang:-) Alle noveller med eller fjerne noen for å spisse innholdet?Da er første språkvask over og nå kommer diskusjonene omkring innhold. Jeg ønsker selvsagt å beholde alle 29 novellene jeg har i manus, samtidig som forlaget ønsker å spisse ytterligere og fjerne/bytte ut noen.<br />
De store forskjellene blir det ikke på antall sider, men jeg har jo selvsagt et eget forhold til de ulike novellene og ønsker dem alle med. Likevel så ser jeg at det er viktig å lytte til forlaget selv om jeg ikke alltid er helt enig. Det jeg sliter med er om det er på grunnlag av andres smak eller om det er pga kvalitet på novellene. For meg er det ikke om å gjøre å vinne noen kamp, men å få en bok som totalt sett er bra. Jeg regner med at vi blir enige selv om det river å hjertet å fjerne visse historier... Men sånn er gamet og skal jeg få gitt ut bok, må jeg bare bite tennene sammen og av og til lukke øynene.<br />
<br />
Imorra får jeg manus tilbake for en siste gjennomgang, før det så skal sendes til ombrekking...<br />
Det nærmer seg trykking....Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-89697173959911017182019-02-07T19:10:00.002+01:002019-02-07T21:48:23.652+01:00Ny bok - Prosessen og samarbeid med et forlag<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS9V92MWrcJhOruHfHc6X4AsbR4NpcNCIIiwIKLYQIjZQ67Zk_aAUwM-0UdburFjK_BRmWEhRRV6va7WcB4_bh_fjTqeEn3srZs3U8yyUdTBRtkzLZ9n3hstbbwI82bNBOO1kgcDZZpGw/s1600/gift+vaskeseddel.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1174" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS9V92MWrcJhOruHfHc6X4AsbR4NpcNCIIiwIKLYQIjZQ67Zk_aAUwM-0UdburFjK_BRmWEhRRV6va7WcB4_bh_fjTqeEn3srZs3U8yyUdTBRtkzLZ9n3hstbbwI82bNBOO1kgcDZZpGw/s200/gift+vaskeseddel.jpg" width="146" /></a>Da har jeg sluppet nyheten om at en ny bok er i kommingen, denne gangen med flere noveller enn noengang. 29 krimnoveller har jeg nå samlet og målet er at de skal være lettleste og smarte. Vi snakkker jo krim, så drap og lugubre miljøer slipper man ikke unna, men jeg har valgt å lage en bok hvor ikke overdreven bruk av vold og blod skal være fremtredende. Det er ikke dette som skal sitte igjen hos leserne, men heller de små overraskelsene underveis. Dette er noveller som jeg har skrevet over flere år og som jeg synes fortjener å komme i bokform, og ikke bare som en enkeltvis publisering i et ukeblad.<br />
Jeg har valgt tittelen GIFT ettersom en av novellene heter akkurat det, og da med fokus på selve ordspillet som tittelen gir. Jeg kan også avsløre at gift er noen som går igjen i flere novellene og derav er tittelen beskrivende for boken..<br />
For de som lurer på hvordan prosessen er når man skal utgi en bok, så skal jeg kort fortelle litt om det. Først må man ha skrevet et fullstendig manus som sendes inn til et forlag. I Norge finnes det veldig mange forlag, både små og store, og de gir da en tilbakemelding innen 6-8 uker om de har mulighet til å utgi manuset i bokform. Nåløyet er lite og man må nesten forvente å få mange avslag. Noen ganger så tenker jeg at avslagene ikke nødvendigvis handler om at kvaliteten på det man har skrevet er dårlig, men at det kan handle om forlagets retning og selvsagt hva de har tro på at selger. Noveller er såvidt jeg har forstått, ikke det enkleste å selge... Jeg har fått et godt samarbeid med et forlag i Sandnes som gir meg god oppfølging og som jeg stoler på. Det er det viktigste for meg.<br />
Når man så har fått antatt manus og signert kontrakt, begynner arbeidet. Forside må lages tidlig, så boken kan promoteres så raskt som mulig. For en ukjent forfatter som meg er forhåndssalg og salg generelt, veldig viktig. Det å få en stor leserskare som igjen kan anbefale boken videre er målet i første omgang. Jeg er derfor utrolig glad for alle som støtter med ved å kjøpe boken, samtidig som jeg også virkelig håper at boken er noe som settes pris på..<br />
Videre så fortsetter arbeidet med å stramme inn og spisse manuset. Jeg har nettopp mottatt første språkvask fra forlaget, med forslag til endringer og generelle rettinger. Min jobb blir nå å gå gjennom dette og se om jeg er enig i forslagene og ellers lete etter feil... Det som så skjer er at jeg sender manus tilbake igjen til forlaget, som så tar en ny gjennomgang før jeg igjen tar en siste sjekk. Manuset sendes så til trykking og før påske får jeg og dere altså den blodferske ferdige boken tilbake. Det er med skrekkblandet fryd jeg står der med boken i hendene. Det er nesten så jeg ikke våger å åpne den... Har man gjort noen store feil, er noe gått galt i trykken, burde man gjort noe annerledes..? Angreretten er forbi og man har nå lagt hodet på blokken... Selv om jeg har skrevet fire bøker tidligere er jeg alltid spent, og ikke minst på om jeg får omtaler i avisene.Sist bok fikk jeg en helt fantastisk omtale av en avis og en dårlig fra en annen. Da slo det meg mer enn noen gang hvor ulik smak kan være, så jeg skal nok tåle både ros og ris denne gangen også. Forlaget vil nok også at det skal arrangeres en signering et eller annet sted, så hvis noen har et godt tips så gi meg et hint. Fryktelig kleint egentlig og spesielt dersom ingen kommer... Men, jeg får gjøre som ved første utgivelse hvor jeg ringte rundt til venner og kjente og nærmest truet dem til å komme:-) (Det ble faktisk en bra greie...)<br />
Da vil jeg benytte anledningen til å takke alle som har kjøpt og kjøper boka mi, de som deler innleggene og de som forhåpentlig kommenterer boken når de har lest den. Jeg kan ikke garantere at dere vil like alle novellene, men blant 29 historier så håper og tror jeg at dere vil få noen overraskelser underveis..<br />
Jan-Erik Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com32tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-76731774782696390582018-10-13T16:37:00.002+02:002018-10-13T17:07:33.778+02:00Øyeblikk - middagsselskapHer er en liten novelle i serien "Øyeblikk" som jeg har kalt "Middagsselskap". Kanskje noen kjenner seg igjen fra de var små nok til å skli under bordet. Jeg har ihvertfall gode minner fra en verden som svært få voksne benytter seg av... God lørdag<br />
<br />
Jan-Erik<br />
<span style="font-size: 14pt;"><br /></span>
<span style="font-size: 14pt;">Øyeblikk - Middagsselskap</span><br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Jeg kikket rundt meg. Så på alle de voksne som satt rundt det
ovale bordet. Mor og far satt på motsatt side i en ivrig diskusjon med morfar.
De andre med skjegg, briller eller grått hår satt enten og snakket eller så gaflet
de i seg fra matfatet som stadig ble sendt rundt, og over mitt lille hode.
Ingen så min vei og jeg skled dypt ned i stolen. Lå med ryggen mot stolsetet og
forsvant deretter lydløst som en slapp fisk under bordet. Jeg hørte stemmene
bli svakere og lydene duse. Jeg la meg på magen slik at jeg kunne krype
bortover mot midten av bordet. Den hvite duken hang slik at kun de blanke
stolbeina var synlige. Nesten ingen lys kom til her. Det var som å være i en
annen verden. Jeg kjente rillene fra teppet mot håndflatene mine ettersom jeg
sakte ålte meg bortover som en lydløs katt. Jeg passet på og ikke dulte borti
noen av de mange føttene som beveget seg frem og tilbake. De var som små gyngende
husker som forsøkte å ramme meg med overraskende spark. Jeg overlevde så vidt
turen. En sylskarp skotupp som stammet fra en høyhælt kvinnesko kom plutselig
fykende mot meg i en voldsom fart. Jeg hørte unison latter ovenfra og deretter
klapping. De trodde kanskje de hadde truffet meg. Drept meg… Nei, de visste ikke
engang at jeg var her nede. I det uoppdagede land hvor ingen andre hadde vært. Ihverfall ingen voksne. Jeg rullet meg over på
ryggen. Løftet beina opp mot bordplaten. Hodet mitt la seg rett ved siden av
noen brune sokker med et merkelig mønster. Det liknet ryggen til en huggorm,
men luktet mer som en skunk. Jeg stakk nesen borttil. Lukten var så vemmelig at
den gjorde meg nysgjerrig. En lukt som minnet meg om en blanding av matssøpla
under kjøkkenbenken, og innsiden av leggbeskytterne til storebror som var
fotballspiller. Jeg la hendene under hodet. Kjente at øynene begynte å glippe.
Jeg lyttet til gafler, kniver og glass som klirret fra konserten som foregikk i
etasjen over meg. Så ble det stille. Føttene mine falt ned mot det myke teppet
og hodet falt over til siden. Jeg sovnet i den deilige lille verden som kun jeg
visste om. Jeg kan ikke ha sovet lenge, for da jeg hørte ordet dessert så var
det som om noen stakk en nål i meg. Jeg tok tak i det første som hendene mine
fant og jeg forsøkte å dra meg opp. Skriket som dette utløste fikk meg til å
innse at huset var i ferd med å rase sammen. Eller i hvert fall duken på
bordet. Duken som holdt på plass tallerkener og fulle glass som nå seglet
utover kjolen til tante Gunvor. Gunvor med den knallrøde trutmunnen som
luktet så sterkt av parfyme. Det ble ingen dessert på meg den ettermiddagen,
men en tur opp alene på rommet. Det var egentlig greit nok. Jeg trivdes uansett
ikke rundt bordet med de voksne. De sure tærne deres var et hyggeligere
selskap. Om vi neste gang kunne hatt middagen under bordet ville ingen blitt
sure og alle skulle fått dessert. Vi hadde ikke trengt duk engang… <o:p></o:p></span></div>
<br />
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-88522016173837160682018-08-19T20:49:00.003+02:002018-08-20T07:53:19.526+02:00Øyeblikk: Første skoledag<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt;">Jeg sto utenfor huset og kikket på inngangsdøren. Om få
sekunder ville mor stå der med nysprayet hår og med glinsende røde lepper. Jeg
rettet litt på sekken jeg hadde på ryggen. Den var stor og egentlig ganske lett
ettersom jeg kun hadde et nytt penal og en matboks med bilde av Batman på, oppi.
Det rant fra nesen min og jeg dro snørret av på armen på den nye genseren min. Jeg
visste mor ville bli sint om hun så det, så jeg la armen bak på ryggen og dro
den frem og tilbake der. Det var så rart med snørr. Det var seigt og klissete
og så ble det alltid så stivt etterpå. Nesten som lim egentlig. Det var greit å
vite dersom jeg engang skulle trenge lim på skolen og hadde glemt å ta det med.
For det var på skolen jeg skulle i dag. For aller første gang. Det var derfor
jeg hadde ny ransel. Blå og hvit. Jeg hadde nytt penal, et firkantet et med små
strikk som holdt rundt alle blyantene, nytt viskelær, linjal, blyantspisser, og
ny grå genser. Jeg hadde forresten ny bukse, sokker og truse også. Som om noen
skulle få se den liksom.</span><span style="font-size: 14pt;"> </span><span style="font-size: 14pt;">Egentlig burde
jeg kanskje vist den til de andre barna, for den hadde gule og sorte striper,
akkurat som en tiger. Det var en slik en som Tarzan brukte, sa pappa, og jeg
stolte på det. Jeg var egentlig veldig fornøyd der jeg fremdeles sto og ventet
på mor. Det eneste jeg ikke likte var den nye sveisen. Kort ved ørene, greit
nok! Kort i nakken, greit nok! Men luggen… Jeg dro i den. Prøvde å gjøre den
lenger. Den var altfor langt oppe i pannen.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">-Ta godt i, hadde pappa sagt til frisøren, og det hadde hun
jammen meg gjort også. Den lille virvelen eller ”kyren” som jeg hadde i hårfestet
gjorde at den så fryktelig skeiv ut. Jeg spyttet meg i håndflatene og dro den
nedover slik at hårene lå klistret til pannen. I det samme kom mor smilende ut
døren. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">-Neimen hva gjør du med håret ditt da, gutten min? Hun stormet
mot meg. Rufset meg i håret og luktet sterkt av parfyme. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">-Er du klar for å begynne på skolen? Gleder du deg?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">Skolen? Det hadde jeg knapt tenkt på. Det var jo faktisk det
jeg skulle. Begynne på skolen. Jeg var blitt stor gutt. Gedigen. Det var i
hvert fall slik de voksne hauset det opp. Var jeg klar? Jo, jeg hadde jo nytt
penal, matboks, sekk og tøy. Jeg var hele seks år gammel. Gledet jeg meg? Det
var visstnok fryktelig gøy der, hadde mor sagt. Alle var snille og store. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg grep mammas hånd og spurte om vi ikke
heller kunne kose oss hjemme i dag, men hun klappet meg kjærlig på kinnet og
ristet på hodet. Hun fikk et trist drag i ansiktet, men smilte likevel. Så
begynte vi å gå. Hånd i hånd på skoleveien som jeg i fremtiden skulle slite ut
mang et par sko. Vi sa ikke noe på flere sekunder. Jeg tror vi begge hadde
mange tanker i hodet…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><o:p>Jan-Erik </o:p></span></div>
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-55242223515694361492018-06-20T07:23:00.001+02:002018-06-20T07:24:05.664+02:00<img height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCFL68bmfzaCSO09pGu6ht3xm8tVWyqzKpjiEaYjNeiHrm1nhFR9pijLX-fjcL8u0zE__A9SKpVzDGdbGyphvbs_xUShGhMXRfCpMLWba5VRM3DxlJ1J9mMVz3ajp7dFdH-8u8L3X1DHY/s1600/Samleren_51500+(1).jpg&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" width="192" />
Ferien nærmer seg og flere drar utenlands. Denne krimthrilleren er lagt til sydligere strøk, og forhåpentligvis holder man seg unna steder som beskrevet i novellen. Novellen er tidligere publisert i ViMenn med den glimrende illustrasjonen laget av Bogdan Bocianowski.
<br />
<br /><br />
<span style="color: #17365d; font-family: "cambria";">Samleren ved klippene</span><br />
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "calibri";">Jan-Erik Vik</span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";"> <span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">Jon gikk bortover den smale grusstien. Han var langt unna den
vesle leiligheten som kostet ham knappe 200 Euro i uka, langt borte fra folk,
langt unna ståk og mas. Kun de skarpe klippene skilte ham fra det lyseblå, glassklare
havet som glitret bekymringsløst og flatt i lyset fra den klamme
ettermiddagssola.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det var første gangen
han besøkte denne øya. En middelhavsøy som ikke var noe typisk turiststed, men
som likevel fristet med sol og varme, palmer og ikke minst fred og ro. Han
trengte det nå etter en slitsom vinter. En vinter hvor de økonomiske
utfordringene hadde tårnet seg opp, og hvor han nå hadde flyktet unna for å
tenke….</span></span></span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">Den slitte dongerishortsen klebet seg fast til vinterbleke
lår og den rutete skjorten han bar, ble stadig våtere av svetten som piplet
befriende ut fra åpne porer. Han tørket seg i pannen med håndflaten og kneppet
opp ytterligere tre knapper i halsen. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han
gikk i rolig tempo, men var likevel andpusten i den høye luftfuktigheten. Stien
buktet seg gjennom det tørre terrenget som en ilter slange. Små busker som ikke
hadde behov for de store vannmengdene slynget seg som tett kratt på hver side
og raspet ham stadig vekk i leggen. Ikke slik at de ble blodige, men de lagde
hvite striper i den tørre huden hans. Da han forserte den ytterste klippen kom
en ny bukt til syne.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>En liten ”U” i
landskapet som hadde beskjeden bebyggelse langs sandstranden. De velstelte
leilighetene lå som en hvit perlerad av tenner etter hverandre. Alle med
skodder fremfor vinduene, noe som vitnet om at de var ubebodde på denne tiden
av sesongen.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Øynene hans dro seg forbi
dem og videre utover horisonten. Helt på tuppen av de voldsomme klippene, på
motsatt side av hvor han sto, så han en annen bolig. Den var tydelig fraskilt fra
de andre med en tett krattskog, men han skimtet en liten sti gjennom den. Det
var enn sliten kåk som ikke holdt den samme standarden. Han tenkte at det var den
råtne tannen med hull i. Den som skjemte ut hele det flotte hvite gliset, og
derav var støtt ut fra de andre. Han kikket på iphonen sin og registrerte at
han kun hadde gått fem kilometer. Spaserturen var godt for de tunge tankene, så
han bestemte seg for å fortsette. </span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">Da han passerte de første leilighetene forsto han hvorfor han
hadde valgt å reise til dette stedet. Stillheten og anonymiteten gav ham
akkurat den roen han trengte for å finne ut av ting. Finne ut om han turde å
satse videre på sitt vesle etablissement. Han kikket på de vakre leilighetene,
men følte seg merkelig nok mer tiltrukket av den slitne boligen helt ytterst. Langt
der borte så han små løshunder som beveget seg i slowmotion rundt det lille
gjerdet som omkranset huset, men de la seg ganske snart ned under busker som
hadde kjølt ned den støvete jorden… Det forsterket det slumaktige inntrykket,
og kunne virke avskrekkende nok i seg selv. Han stoppet opp ved enden av rekken
med de velstelte, men likevel så anonyme husene.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>”Like alle sammen” tenkte
han. Trygt, kjedelig og spenningløst. Det var slik han alltid hadde levd. Bare
fulgt det trygge, det som lå godt innenfor komfortsonen. Det oppsummerte kanskje
yrkesvalget hans. Antikvitetshandler av fjerde generasjon. Det var jo ikke
akkurat den mest spenstige tittelen man kunne ha, og med den lute holdningen,
de smale skuldrene og det flinskallede hodepartiet så var det ikke akkurat en
Indiana Jones som nå vandret litt motvillig videre mot det usikre kortet på
klippen. Men nysgjerrig var han, og det var nok derfor han i denne stund drev
seg videre, med svettedråper på nesetippen og skjorten blafrende i den milde
ettermiddagsbrisen.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">Hundene beveget seg knapt da han nærmest listet seg forbi
dem. De vippet ørene opp, men øynene var lukket. Det så ut til at varmen hadde
slått vaktinstinktet deres ut. Han nærmet seg gjerdet som omkranset huset. Det
var mer falleferdig enn det hadde sett ut på avstand. Grått og trist. Malingen
var fullstendig flerret av murhuset og flere steder var det satt opp lemmer for
å holde gjerdet på plass. Han stoppet opp og kikket seg rundt. Verken så eller
hørte tegn til liv. Jaja, så hadde han i hvert fall trosset sin egen
usikkerhet. Det var en seier i seg selv.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Velkommen til min ringe bolig, fremmede…” En tynn pipete
stemme fra innsiden av gjerdet skar gjennom luften. Jon kvakk til og kikket
forvirret rundt seg. Han strakte hals og oppdaget til sin store forundring hodet
til en eldre kar som satt på en gyngestol under et lite halvtak av blikkplater.
Han pattet intenst på en pipe, bar store mørke solbriller og kikket i en helt
annen retning enn der hvor Jon stod.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Er det meg du snakker til?” Jon svarte på engelsk, det samme
språket som den gamle så gebrokkent hadde tiltalt ham på.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Ja, min venn. Ser du andre rundt deg?” Den spydige
kommentaren var sagt med en viss sjarme, men den satte Jon litt ut av spill.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”N…Nei nei” stammet Jon usikkert, vel vitende om at han
egentlig var utenfor den eldres synsfelt.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Så kom inn da og få deg noe å drikke. Det er varmt i dag.”
Den direkte invitasjonen føltes nesten som en ordre. Jon kikket rundt seg, som
for å se seg om etter en utvei. Han kjente det strittet imot å skulle bevege
seg inn der, men hva kunne vel skje? Det var jo bare en gammel mann som satt
der. </span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Jo takk, en liten vannskvett har jeg vel tid til, før jeg må
videre.” Han la inn unnskyldningen med en gang, så han raskt kunne skygge banen
dersom det ble for ubehagelig. Han åpnet porten og tok steget inn på
gårdsplassen. Den så like forsøplet og skitten ut som den hadde gjorde fra
utsiden. Det var derfor overraskende å se den gamle mannen sitte der i en
kritthvit dress. På avstand kunne han nesten se elegant ut. Distingvert og
kanskje en smule eksentrisk..</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Kom hit ned og sett deg. Stolen din står allerede klar”. En
hånd pakket inn i en hvit silkehanske vinket i luften, men ansiktet var
fremdeles vendt i en annen retning. </span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Blind”, tenkte Jon med det samme. ”Han retter selvsagt ørene
mot meg for å vite hvor jeg befinner meg”.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Jon husket plutselig på den gamle naboen fra barndommen. Han som hadde
bodd i etasjen over i blokken deres. Mannen med de enorme ørene. Han hadde
brukt hvit stokk, og faren hadde spøkt med at ørene var dobbelt så store siden
han ikke kunne se. Moren hadde bedt ham slutte å tulle med slikt, men faren sto
på sitt og lo høyt da han sa det.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>”De er som en omvendt
tuba”, hadde han sagt. ”En parabolantenne som tar inn alle signaler”. Det viste
seg i ettertid at naboen var en forferdelig fyr som klaget på alle lyder, og
moren flirte i det skjulte og var med på leken. Da øremannen en skjebnesvanger
dag hadde tråkket feil i trappetrinnet og veltet nedover trinnene før han endte
opp livløs foran døren i Jons etasje, snakket de aldri mer om han. Han døde
øyeblikkelig, og årsaken til det var at hodet slo seg mot en gjenstand som
befant seg liggende på deres dørmatte. Utrolig nok hadde det ene styret på Jons
trehjulsykkel, den som manglet gummihåndtak, boret seg inn i skallen hans. Inn
i den omvendte tubaen som aldri skulle spille igjen…</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">Jon gikk mot den eldre mannen. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han så ut til å være hårløs under den latterlige
stråhatten han bar på den smale skallen. Han sugde hardt på pipen og de
innhulte kinnene avslørte at han var nesten uten tenner.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jon strakk ut hånden for å hilse. Det kom
ingen neve i retur, men stemmen bad ham sette seg ned.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Jaså, du er på ville veier skjønner jeg. Her er det ikke
ofte folk våger seg ut…Hva heter du?”</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Jo…” Han kom ikke lenger før det neste spørsmålet rant som
et måkeskrik ut av nebbet hans.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Er du alene?”<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Den
brekende stemmen var ubehagelig og skjærende.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Ja, jeg dro hit for å komme bort fra alt. Trengte litt tid
for meg selv.”Jon undret seg over sitt eget svar. Hvorfor han i det hele tatt
utleverte slikt til en som ikke engang ventet på å høre navnet hans. Men det
var andre ting som hadde fanget Jons oppmerksomhet. Remedier som befant seg bak
den gamle mannen, på innsiden av døren inn til huset. De var i ferd med skylle
bort enhver spire av ubehagelig frykt for dette vemmelige stedet. Han skimtet
antikviteter av en art han sjelden hadde sett. Det lyste i øynene hans.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Hva slags sted er egentlig dette? Jeg kunne ikke unngå å se
de gamle maskene og sverdene på innsiden av døren…” Det var formelig så han
fikk vann i munnen da han sa det, som om verdifulle skatter allerede var servert
på en diger tallerken framfor ham. </span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Jeg er bare en gammel samler. Har vært verden rundt, og hatt
stor glede av å ta med meg noen minner fra forskjellige hjørner av vår gamle
klode. Ta deg gjerne en titt på innsiden…” Jon var ikke sein å be. Han hadde allerede
reist seg fra stolen og stormet inn. Da han kom ut igjen var han nærmest
målløs. Den beskjedne boligen huset helt utenkelige antikviteter fra de mest
verdifulle tidsperiodene. Kunne han om bare få tak i et par av disse skattene
ville alle de økonomiske bekymringene han hadde flyktet fra, nærmest fordunste
som kokende vann.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Imponert?” Den gamle kallen breket igjen.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Jeg er ute av stand til å beskrive dette. Jeg arbeider med
antikviteter selv og hadde gjerne ville gjøre en handel med d…” Han ble avbrutt
av den hvite viftende hansken igjen.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Handel… Kommer ikke på tale. Du skal FÅ det du ønsker deg
mest, men jeg må vite en ting og nå må du svare meg hundre prosent ærlig…”</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">Jon trodde nesten ikke det han hørte og nikket ivrig i
forglemmelsen av at mannen ikke hadde syn…</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Jaja, hva lurer du på?” stotret han etter hvert frem.”</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Jeg må vite om noen vet at du er her… Jeg vil gjerne ha
disse hemmelighetene for meg selv, ser du. Jeg vil ikke bli rent i senk av
andre nysgjerrige”</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”INGEN”, svarte Jon kontant. ”Ingen vet at jeg har tatt turen
her i dag og jeg har ikke møtt en eneste levende sjel på veien hit heller. Jeg
lover, dette blir mellom oss.” Jon’s stemme dirret i ekstase. Han var helt satt
ut av den utrolige situasjonen han hadde kommet opp i. Alt fordi han for en
gang skyld hadde våget. Våget å ta steget ut av den lille skjøre boblen sin.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Godt…” smilte mannen med kjøttgommene sine. La meg hente
litt vann til oss. Er du grei og tar stokken min som står rett bak døren til
høyre. Jon spratt opp og bykset med lette steg inn forbi døren. Der, i et lite
stativ stod det en tynn trefarget stokk, med et gullforgylt rundt kulehode på
toppen. Den så ekslusiv og sjelden ut.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”AI…” utbrøt Jon høyt. Noe stakk ham da han la hånden på
kulen for å trekke den opp av stativet.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Venstre side mente jeg… stokken på venstre side. Herregud så
gammel og rotete jeg har blitt. Den eldre kallen ropte med en hes latter. Jon
fant den rette stokken og kom ut igjen. Han hadde satt leppene mot håndflaten
og slikket i seg den lille perlen med blod som piplet ut av fra huden.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Stakk du deg?” Mannen hvisket til Jon.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Ja, men ingen fare. Jeg tåler det, men det svir noe
voldsomt. Nesten som et vepsestikk.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Gjennom huden?</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">Ja, men det går bra sier jeg. Hva er det for en stokk som har
en nål på håndtaket?”</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Den er fra det gamle egypt. Den lille, nærmest usynlige
nålen inneholdt ofte slangegift som ble pumpet opp fra en liten beholder på
innsiden av håndtaket. En djevelsk liten sak som ble gitt i gave til noen man
ville til livs… En gave som de da aldri fikk brukt mer enn et par minutter...
Du kan beholde den om du vil. Det er så vidt jeg vet bare et eksemplar av den i
hele verden.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">Jon kikket med store øyne på den gamle mannen. –Slangegift???</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Ta det helt med ro. Jeg har ikke tilgang på slikt jeg. Det
er ingen slanger på denne øya, min venn. Han knegget som et gammelt esel idet
han reiste seg for å hente litt vann</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">Jon samlet seg, og bad ham sette seg igjen. </span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">-Jeg klarer meg uten vann”, sa han bestemt.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">-Jaja, det er ditt valg. Det er fort gjort å bli svimmel i
denne varmen. Kroppen mister mye veske vet du...</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">Jon begynte å bli utålmodig. Han ville raskt finne ut mer om
disse skattene...</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Er det ingen andre som vet om denne samlingen din altså? Får
du aldri besøk?” Jon ønsket å vite om det kunne være flere interessenter.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Min gode venn, jeg har samlet på gjenstander hele livet,
levd i sus og dus og truffet alle verdens mennesker. Nå som jeg er blitt gammel
er det godt å trekke seg bort fra alt. Bare sitte her sammen med tingene mine,
minnene. Være i fred, om du skjønner? Her ute med klippene får jeg være det.
Går du på baksiden av huset mitt så finner du helvetes forgår. Klipper står
rett ned i havet. Faller man ned der forsvinner man fra jordas overflate..
Ingen andre som kjenner stedet vil hit ut”</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Jeg skjønner”, svarte Jon. Den gamle karen rynket på nesen
så solbrillene beveget seg opp og ned. Jon kjente det begynte å prikke i
hodebunnen og merket at magen syrnet.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Jeg har det jeg ønsker av materielle ting,” fortsatte
mannen. ”Nå er det andre samleobjekter som står på menyen. Ting jeg har mistet,
saker jeg ikke kan kjøpe eller bytte til meg.” Jon blunket intenst med øynene, og
slet med en ubehagelig hinne som la seg som en snerk over synet. Svetten silte
fra pannen i den drepende varmen.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Men besøk… ja, jo da, jeg har hatt to på besøk det siste
året. Først kom Pepe med det lange sorte håret. Jeg har alltid ønsket meg et
slikt langt tykt hår” Han tok av seg stråhatten og åpnet en eske som lå ved
siden av stolen han satt i. Jon merket at førligheten i kroppen var i ferd med
å forsvinne, samtidig som tungen ble mer og mer nummen. Han prøvde å snakke,
men ingen lyd kom ut av munnen hans. Han skled ned fra stolen og ble liggende
urørlig på bakken. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Bare så vidt klarte han
å vri øynene slik at han med et slørete blikk fikk se den gamle mannen trekke
et sort hår over den glatte issen. Han pratet med enda større iver i stemmen
nå. Virket nesten opphisset.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Pepe hadde derimot så dårlig tenner at jeg måtte vente et
par måneder til på dem. Da dukket det derimot en amerikaner opp her ute. Helt
utrolig spør du meg…. Jeff hette han og han hadde den vakreste og hviteste
perleraden jeg noensinne har sett. Jeg hadde nemlig synet intakt den gangen,
selv om det var på retur allerede da..” Jon lå nå fullstendig lammet og nærmest
paralysert på bakken. Øyelokkene var glidd igjen og alt var svart. Den gamle
mannen ristet på en liten treboks. Det hørtes ut som mange små terninger slo
mot veggene. ”Jeff hadde de vakreste tenner. Hvite som elfenben…” Stemmen var
drømmende, nesten behagelig, før den igjen ble som en rusten kråke. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">”Men han hadde brune øyne” fortsatte han…”Og det hadde
selvsagt Pepe også. Jeg har alltid ønsket meg blå… Jeg ble så glad når du
dukket opp, min venn for jeg antar at med din nordiske aksent så er dine er
blå…”</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";">Jon klarte ikke gi lyd fra seg. Han ville nekte, men kunne
ikke. Alle sansene var lammet. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Alle bortsett
fra hørselen som derimot virket forsterket. Det var som en omvendt tuba. En
parabol som tok inn alle signaler.</span></span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><span style="font-family: "calibri";"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han hørte sin egen
hurtige åndedrett, vinden som suste i palmene og vannet som slo mot klippene.
Han visste det kom fra baksiden av huset. Han hørte det klart og tydelig... Helvetes
forgård..</span></span></div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCFL68bmfzaCSO09pGu6ht3xm8tVWyqzKpjiEaYjNeiHrm1nhFR9pijLX-fjcL8u0zE__A9SKpVzDGdbGyphvbs_xUShGhMXRfCpMLWba5VRM3DxlJ1J9mMVz3ajp7dFdH-8u8L3X1DHY/s1600/Samleren_51500+" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCFL68bmfzaCSO09pGu6ht3xm8tVWyqzKpjiEaYjNeiHrm1nhFR9pijLX-fjcL8u0zE__A9SKpVzDGdbGyphvbs_xUShGhMXRfCpMLWba5VRM3DxlJ1J9mMVz3ajp7dFdH-8u8L3X1DHY/s1600/Samleren_51500+" --><!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2F4.bp.blogspot.com%2F-ZP1w-KDy0EU%2FVM_QAr3EqOI%2FAAAAAAAAAgU%2FbSx2dCF_roo%2Fs1600%2FSamleren_51500%252B" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCFL68bmfzaCSO09pGu6ht3xm8tVWyqzKpjiEaYjNeiHrm1nhFR9pijLX-fjcL8u0zE__A9SKpVzDGdbGyphvbs_xUShGhMXRfCpMLWba5VRM3DxlJ1J9mMVz3ajp7dFdH-8u8L3X1DHY/s1600/Samleren_51500+" -->Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-11906221415213805092018-06-14T23:36:00.000+02:002018-06-14T23:36:18.781+02:00En ny liten novelle i serien "Øyeblikk" <br />
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Øyeblikk -
Alderdom<o:p></o:p></span></b></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Med slepende, stive skritt gikk han mot den trehvite gyngestolen.
Den trofaste gamle spaserstokken slo tungt ned i laminatgulvet, og holdt
balansen ved like hver gang han satte høyrebeinet ned. Selv de åtte meterne fra
badet gjorde ham andpusten og svett. Det surklet i tykt slim i halsen hans, og
han hostet eller kremtet for å løse det opp.<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Han var sliten nå. Den nittitre år gamle kroppen var i ferd med å
svikte mennesket som var inni. Likevel var han ikke vemodig eller bitter. Han
var tvert imot fornøyd. Fornøyd med hvordan kroppen hadde båret ham gjennom et
langt liv.<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">På badet hadde han pyntet seg med blå skjorte og slips. Ingen
visste bedre hvordan lage en perfekt slipsknute, men fingrene saboterte verket.
Den ble skakk, men likevel bedre enn sist gang. Han hadde barbert bort de siste
grå skjeggstubbene i kinnene, men barten beholdt han. Bortsett fra at den hadde
gått fra sort, via grå, til hvit, hadde den sett lik ut de siste syttien årene.
Akkurat slik den var da han hadde anlagt den før bryllupet.<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Huden i ansiktet kjentes glatt og myk. Han hadde klappet litt
etterbarberingsvann i kinnene for å lukke porene. Den lille svien som pleide å
etterfølge, reagerte han ikke på lenger.<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Han hang stokken på armlenet og plasserte seg med ryggen mot
stolen. Tok et lite steg bakover slik at de tynne leggene forsiktig møtte
stolsetet. Med begge hendene godt festet på armlenene satte han seg varsomt ned
i gyngestolen. Et tungt utpust blåste ut fra lepper som ikke avslørte noen
alderstegn. De kunne like godt vært førtitre som nittitre år gamle. Sakte
begynte han å gynge med stolen. Frem og tilbake. Frem og tilbake. Han nynnet
noen toner som ikke var satt sammen til noen bestemt melodi. Lenge satt han
slik. Først hadde han ingen tanker. Bare kikket ut i rommet foran seg. Kikket
på det gamle skatollet. På toppen sto en blank boks som var fylt med åtte After
Eight-sjokolader, pakket inn i sine karakteristiske svarte og firkantede
papirposer. Han hadde ikke lyst på flere. Til venstre for skatollet sto
TV-apparatet som han hadde hatt så mye glede av de siste årene. Han kunne se
støvet ligge som en tynn film på skjermen. Det betydde lite. Han skulle ikke se
mer på den likevel. Teppet som lå foran ham var tykt og godt. Det gav varme om
vinteren og var herlig å gå barbeint på om sommeren. Føttene hans lå nå og
hvilte på nettopp dette teppet, men han kjente det ikke lenger. Følelsen i
beina var redusert av sokkene og den tykke huden under føttene.<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Gjennom det store vinduet sendte solen tynne stråler som varmet
ham i pannen. Han kikket ut på den grønne plenen. Senest i fjor hadde han
klippet den selv. Nå skulle han aldri gjøre det mer. Tankene begynte å vandre
mellom nåtid og fortid. Øynene var lukket. Det var vanskelig å se om han sov
eller dagdrømte. Tidvis smilte han, tidvis rant det små tårer nedover stiene
han hadde i ansiktet. Han forsvant sakte, men sikkert, innover i seg selv. Det
var på tide nå. Det var over. Det var den siste hvilen han skulle ha i
gyngestolen. Han var klar. Et annet univers ventet på ham. Et lite stikk av
frykt kjentes langt der inne, men hva var det å være redd for? Hvilke prøver
kunne vel døden sette ham på, som livet ikke allerede hadde gjort? Gamle minner
eller tingene rundt ham kunne ikke lenger holde ham tilbake. Det var ingen
grunn til å utsette det.<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"> Han syntes å se et lys langt der borte. Han beveget seg mot
det i en fart han ikke visste han hadde. Øynene under øyelokkene beveget seg
raskere ettersom han nærmet seg det varme lyset. Da han nesten var fremme,
stoppet bevegelsene opp. Pusten gikk saktere og saktere. Han skulle hentes. Ut
av den gamle kroppen, bort fra jorden og den menneskelige verden. De gamle,
rynkete hendene, som nesten så gummiaktige ut, løsnet på fingrene rundt
armlenene. Tiden var inne. Lyset og varmen omkranset ham nå. <o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><br />
Med ett forsvant alt. Det ble mørkt under øyelokkene. Han kjente en varme på
hånden. En varme og et lite grep. Han slo opp øyene. Kikket forskrekket inn i
to spraglete, lyseblå barneøyne.<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">«Sover du, oldefar?»<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">En stemme fra en liten munn uten fortenner hvisket ham i øret. Den
blonde femåringen med fire fregner på nesen klatret opp på fanget hans og
klemte det nybarberte kinnet med full barnekraft.<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">«Knusekos, oldefar. Det er det det heter.»<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Den gamle mannen tørket smilende de få tårene som hadde stoppet
opp i groper som gikk på tvers av ansiktet. Han rettet seg opp og «stjal nesen»
til gutten. Raskt gav han den tilbake med et glimt i øyet.<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">«Du lukter så godt, oldefar.»<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: black; font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Gutten sa det samtidig som han snurret på den hvite
barten hans med glatte fingre.<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: black; font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">«Kan jeg sitte på fanget ditt og se barne-TV?»<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: black; font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Uten å vente på svar ålet han seg nedover beinene
hans. Da han nådde ned til føttene, skvatt han litt over hvor tung gutten var
blitt. I det gutten skrudde på TV, reiste han seg opp og gikk de få stegene
bort til skatollet. Stokken ble hengende på armlenet. Med skjorteermet tørket
han bort støvet på tv-skjermen. Vel tilbake i gyngestolen satt den gamle mannen
med oldebarnet på fanget. Sammen fulgte de intenst med på barne-TV, samtidig
som de pakket ut hver sin After Eight-sjokolade fra de små svarte firkantede
papirposene.<o:p></o:p></span></div>
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-13088042660858508292018-06-11T22:48:00.000+02:002018-06-11T22:48:08.426+02:00Et kort liten novelle i serien av små "øyeblikk"<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 20.0pt; line-height: 150%;">Øyeblikkk - </span><span style="font-size: 20pt;">De gode sansene…</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">De store glassdørene vek til side idet hun gikk mot dem. Hun
kjente en sval bris i det samme hun satte føttene på utsiden av det store
bygget. Det var som om sykehuslukten ble blåst ut av kroppen hennes og hun
tenkte at hun aldri ville inn dit igjen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Med små vaklende steg gikk hun bortover den asfalterte
gangstien helt til de nakne føttene hennes følte mykt kjølig gress under fotbladene
og tærne. Hun satte seg på en hvit benk hvor solen stekte henne i den bleke
pannen. Det kjentes deilig å varmes opp på denne måten og ikke av en dyne som
var gjennomtrukket av svette.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hun lukket øynene og trakk inn den friske sommerduften. Kjente
eimen av nyklippet gress. Bare ved hjelp av nesen gjenkjente hun lukten av de
ulike blomstene og buskene som var omkring henne og de brakte frem gode minner
fra en svunnen tid. En tid hun lengtet tilbake til, men som samtidig lå godt
lagret i de gode følelsene. Alt føltes sterkere denne dagen. Det var som om
sanseinntrykkene eksploderte i henne og hun merket en livsglede og lykke hun
ikke hadde hatt på flere år.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hun la hodet litt på skakke, fremdeles med øynene lukket og
lot ørene ta inn over seg de gode lydene. Hun registrerte ikke alle bilene som
raste forbi, heller ikke lyden av ambulansens sirener som varslet om at nye
syke var på vei inn dørene. Hun hørte kun den lille kvitringen fra fuglene i
trærne, fra humlens grove summing og en hund som bjeffet lekent i de fjerne. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hun åpnet øynene og lot blikket vandre utover den frodige
parken. Sykehuset lå bak henne, slik at hun kun hadde den deilige grønne lungen
fremfor seg. Det var som en egen liten eventyrverden. På den lille dammen midt
i parken dammen seilte en svane lydløst bortover det blå vannet. Flere steder
ble dammen farget grønt i gjenskinnet av store trær som hang utover bredden med
sine tunge greiner. Det var som et digert håndspeil hadde lagt seg i gresset og
laget magiske fargespill.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">I kanten av den store gressplenen, der hvor parken gikk over
i skog satt et par barnefamilier i skyggen og spiste niste. De hadde brettet ut
et stort rutete pledd som de små barna rullet nakne på. Barnelatter runget utover
parken. De tørre leppene hennes dro seg svakt ut i et lite smil og hun humret
lydløst.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Ved siden av benken strakte høye gresstrå seg mot himmelen.
Hun bøyde seg varsomt og fikk fatt i et av dem. Hun lot den ene enden gli inn i
munnen og mellom fortennene. Hun kjente den tørre smaken på det ytterste
strålaget. Når hun forsiktig tygget på det merket hun det forsiktige våte som
strået hadde sugd til seg. Hun smattet forsiktig og nøt naturens smak.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hun pustet dypt inn og ut. La hendene i fanget og studerte
dem. Hun så på gifteringen som var blitt en del av fingeren. Hudfollende
omkring ville ikke gi slipp på den selv om hun ellers bare var skinn og bein.
Hun savnet Gunnar. Savnet blikket hans, lukten, smilet og varmen. Han hadde
reist altfor tidlig, men var der fremdeles. Innerst i hjertet. Den siste tiden
hadde hun likevel savnet ham mer enn noensinne. Hun hadde trengt ham hos seg.
Hadde trengt støtten, skulderen, omsorgen og kjærligheten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Kroppen var sliten nå og hun la den ene armen over ryggen på
benken. Hun kjente små dråper av fukt feste seg til huden på underarmen og
kjente glede over fremdeles å føle.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Øyelokkene var nå i ferd med å gli sammen og lukke lyset ute.
De mørke feltene under øynene virket med ett mildere i sitt uttrykk. Pusten
gikk saktere og munnen åpnet seg ørlite. Hun trakk plutselig inn luft gjennom
nesen i et hurtigere drag, for så å la den den varmen luften gli ut gjennom
munnen igjen. I sidesynet så hun noen nærme seg. De var kledd i hvitt og hun
forsto at det var pleierne fra sykehuset. Hun møtte blikket til en av dem og de
forsto hverandre med det samme. Ikke et ord ble utvekslet, men forståelsen var
gjensidig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Den unge mannlige sykepleieren stoppet de andre og bad dem
trekke seg ut av synsfeltet hennes. Bekymringen over den forsvunnede pasienten
hadde nå en god forklaring. Hun skulle få forlate verden slik som hun elsket
den. Omgitt av naturens gleder og naturlige krumspring. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Øynene lukket seg og det lange strået falt ut av munnen
hennes. Ansiktet fikk et fredelig drag over seg idet alle sansene utenom
hørselen sakte men sikkert forsvant.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hun forlot verden med lyden av fuglesang, barnelatter og blader
som danset i en mild sommerbris…<o:p></o:p></span></div>
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-83239317331934880692018-05-12T15:29:00.003+02:002018-05-12T15:29:58.935+02:00En liten novelle<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri;"><o:p>( Novelle hentet fra boken "Femte etasje" )</o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri;"><o:p><br /></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 150%;">Fanget<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Det var totalt mørke. Ingen forskjell om øynene var åpne
eller lukket. Jeg følte rommet presse seg mot meg fra alle kanter. Ville skrike
om hjelp, men hadde ingen stemme. Den var lammet. Lammet som resten av kroppen.
Prøvde å fortelle armene at de skulle bevege seg. Prøvde å sende impulser fra
hjernen ned til beina. Nytteløst. Ingenting virket. Det eneste som fungerte var
hjernen, og jeg kunne kjenne kroppen. Følelsen i huden. Det dyvåte lakenet
klistret seg klamt til ryggen min. Langs ryggraden var det glohett, men helt
ytterst under armene var det kjølig. Nærmest iskaldt. Jeg kjente lukten av min egen
svette. Våt og fersk blandet med eimen av redsel. Frykten tok tak i kroppen.
Tok over den. Gled inn gjennom hver minste pore og kroppsåpning som grådige kakerlakker.
På innsiden av huden begynte den å kravle rundt. Gravde seg inn i kjøttet,
fylte blodårene, og strømmet som rødglødende lava rundt og rundt i årenes
kretsløp. Magen knyttet seg som en klump av knuter som var for stramme til å
løse opp. Brystet føltes sårt og fillete, som en ost som raspes i småbiter.
Frykten var i ferd med å nå sitt høydepunkt da panikken sto klar til å ta over.
Stillheten som hadde vært min eneste venn, tok jeg selv bort. Den nærmest
lydløse pusten jobbet nå hektisk og ukontrollert, og laget lyder jeg gjenkjente
som panikkens helvete. Den jagende, korte pesingen fikk meg til å tenke på om
hjertet ville tåle påkjenningen. Det verket i armene og i den store
blodmuskelen. Igjen ville jeg skrike om hjelp, men munnen knep seg sammen som i
en spasme. Det suste i hodet. Suste i tanker som ikke lenger var
sammenhengende. Det liknet på slutten. Ingen kunne overleve slikt. Det var
nytteløst. Jeg var ferdig. Det var over.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Øynene mine var vidåpne og stirret forskremt ut i intet. Et
lite vindpust blåste det sorte rullgardinet opp slik at en liten glipe med lys
snek seg inn i rommet. Var det sol? Hørte jeg fuglesang?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Som et brannteppe som ble lagt over illsinte flammer forsvant
panikken. Frykten lå der ennå som glødende kullbiter, men det var mer trolig at
de skulle slukke enn blusse opp igjen. Jeg satte føttene i gulvet. Kroppen var
igjen i min makt. Idet jeg reiste meg, falt kullbitene av meg og kun litt aske
var igjen på kroppen. Nerver som oppførte seg som irriterende veps, stakk meg
et par ganger, men jeg ristet dem bort. Gikk mot vinduet og den lange hyssingen
som hang i enden av rullgardinet. Hyssingen som bestemte lys eller mørke. Liv
eller død. Jeg trakk varsomt i den og merket straks varmen fra solen…<o:p></o:p></span></div>
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-78325930757133459402018-03-17T17:53:00.001+01:002018-03-17T18:01:38.449+01:00En ikke spesielt hyggelig novelle - men krim er krim:-)<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;">
<img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeQD1WuM473cpvSIk-SVNPBEeo2H9fXcv_B9eRDW7dqHa_paolAbuOxqnMw6MZLBdiPe-tuBhN7n5DXXIekiHZTarLwizBa2TUT1Qy75s_DApUh62gfYKkUJ5LKde5pjnJVzgq6s3d2mc/s320/Hevn_474550.jpg" />Illustrasjon fra ViMenn</div>
<br />
<div style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;">
</div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hevn...</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Jeg kom ut av kirken, helt bakerst i følget hvor kisten til
min gamle filletante ble båret mot graven. Det var et pliktløp fra min side,
jeg kjente henne knapt men det var forventet at jeg deltok. Det hadde vært en
flott begravelse, med rolig musikk og et par taler fra familie og prest. Som
naturlig var, hørtes lav hulking og lyden av neser som ble pusset fra
benkeradene omkring meg. Selv følte jeg ikke spesielt sorg. Hun var gammel og
døde trett av dage, og jeg hadde knapt sett henne siden min egen barndom.
Likevel opplevde jeg seremonien som respektfull og verdig et langt liv som
hadde betydd mye for mange. Det var likevel episoden da jeg gikk ut av kirken
som festet seg den dagen. I det lange slepet av duknakkede gjester tok jeg på
meg mine mørke solbriller og kikket rundt meg på de mange gravstøttene som
omringet stien vi vandret bortover. Blikket mitt festet seg raskt på en mann på
min egen alder, som satt på huk foran en grav. Jeg var sikker på at jeg hadde
sett ham før, men klarte ikke feste ansiktet til et konkret navn. Likevel
vekket han nysgjerrigheten så mye at jeg sakket akterut følget foran meg. Jeg
vippet brillene opp i pannen og studerte både ham og gravplassen han satt foran.
Jeg visste godt hvilken stein han stirret på. Det var Kirstis siste hvilested.
En grav jeg kun hadde sneket meg til å besøke når jeg var viss på at andre ikke
var tilstede. Mannen var flakkende i blikket, som om han var ukomfortabel med
situasjonen. Jeg så leppene hans bevege seg i setninger som var umulig for meg
å høre. Han tok seg flere ganger til pannen og dro den grove håndflaten nedover
ansiktet. Ristet på hodet som om han nektet for noe… Som om han hadde en
pågående samtale. Han hadde flere tatoveringer på underarmene, men utover det
et ganske alminnelig utseende.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Jeg stanset helt opp og stilte meg bak stammen til et gammel
eiketre. Det lå nøtter på bakken foran meg og jeg bøyde meg ned for å plukke opp
et par. Jeg ble sittende på huk, delvis skjult og skulte bort på mannen. Han
virket mer sint nå. Hyttet med neven samtidig som han reiste seg brått og
forlot stedet. Jeg var fristet til å gå etter ham, men gravfølget mitt hadde nå
stanset opp foran min filletantes siste hvilested og jeg halset etter, for å
bivåne bisettelsen. Tankene mine surret som besatt omkring om hvem vedkommende
kunne være, men jeg klarte ikke sortere det. Ikke før jeg sto som sistemann
igjen ved graven og kikket i det sorte hullet hvor den hvite kisten nå var
senket til bunnen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Kent Skog…. Herregud, det var jo Kenny… Min gamle
klassekamerat fra videregående. Vi kom fra samme nabolaget, men han flyttet
kort tid etter at Kirsti døde. Det var flere som gjorde det, som ikke orket å
bo i et strøk hvor et grufull drap hadde skjedd. Et drap på en uskyldig ungjente
på tyve år. En jenta så vakker som ingen andre. En jente som jeg fremdeles
savnet og som hjemsøkte tankene mine daglig. Min beste venn… Min elskede
kjæreste.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Jeg styrtet bortover stien, passerte eiketreet jeg hadde
gjemt meg bak og gikk deretter mot gravstedet Kent Skog hadde sittet foran. Jeg
bøyde meg ned og satt slik han hadde gjort minutter i forveien. Stirret på
navnet som var risset inn i den glatte gravsteinen og fylt med gullfarge. Det
var første gang jeg hadde sett det i dagslys. Jeg hadde aldri våget meg hit på andre
tider enn natten. En isende følelse dro seg nedover ryggen min. Jeg tenkte på
kvelden jeg fikk telefonen. Det var faren til Kirsti som hadde ringt meg. Lurte
på om jeg hadde sett henne. Jeg sa som sant var at jeg ikke hadde truffet henne
på noen timer, og at vi hadde hatt en dum krangel. Han virket bekymret og
stresset. Jeg hadde fått en vond følelse i hele kroppen, senset at noe var
galt. Da politiet sto på døren min tre timer etter ble vardøgene mine
bekreftet. Noe var alvorlig galt. Det verste hadde skjedd. Kjæresten min var
funnet drept i skogen. Jeg forsto først ikke hvorfor, men politiet brukte
unaturlig mye tid på meg. Etter hvert gikk det opp for meg at jeg var deres
hovedmistenkte. Det fantes visstnok statistikker på at kjæresten svært ofte var
gjerningsmannen i slike saker. Jeg måtte gjennom utallige avhør. Noen mer
målrettede og harde enn andre. De fant selvsagt ikke noen bevis for at jeg
hadde utført udåden og jeg gikk fri, men jeg var likevel ikke frikjent. Ikke av
samfunnet jeg daglig beveget meg i. Fremdeles den dag i dag er jeg ikke ute av
søkelyset. Jeg hører fremdeles navnet mitt som hviskes i forbindelse med saken
og jeg kjenner øynene til mine medborgere stikke meg i ryggen når jeg beveger
meg på gaten. Det er derfor jeg ikke besøker graven hennes. Jeg vet at folk vil
reagere, lage en scene, og jeg ønsker ikke støte noen. Vil ikke gjøre noe som
sårer familien hennes, selv om de for lengst har støtt meg bort. Jeg kunne nok
valgt å flytte fra stedet, og jeg burde kanskje gjort det, men det er en måte å
vise min uskyld på. Hadde jeg dratt bort, ville mistanken forsterkes… <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Jeg strøk fingeren over gravsteinen, samtidig som tankene
mine dreide over på Kent igjen. Hvorfor besøkte Kent Skog graven? De var aldri
nære så vidt meg bekjent, jeg visste ikke at de kjente hverandre engang… <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Jeg dro bort litt ugress som lå omkring en lykt som jeg hadde
sett at Kent hadde løftet på. Den holdt på å velte og jeg klarte akkurat å ta
den imot før den velvet helt over på siden. Det var da jeg så det. Det som lå
under og glinset i sølv mot den svarte jorda. Et smykke. En sølvkjede med et
lite hjerteformet anheng. Jeg merket at munnen min ble tørr og at hodet ble
susete. Det var som om alle lydene omkring meg forsvant.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg tok smykket skjelvende opp i hånden og
holdt det mot sollyset. Det var smykket som politiet stadig hadde avhørt meg
om. Som de hadde endevendt hele hybelen min for å finne. Det samme smykket som
hadde stått på forsidene av avisene og som var en vesentlig del av
etterforskningen. Kirsti gikk aldri uten smykket og det hadde vært en gave fra
meg da vi offisielt ble sammen. Det var ikke omkring halsen hennes da liket ble
funnet. Politiet hadde en teori om at jeg hadde tatt det tilbake etter at jeg
hadde slått henne i hjel. At drapet hadde handlet om en voldsom krangel. Det
var ikke sant. Jeg ville aldri drept Kirsti. Jeg elsket henne jo…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Jeg puttet smykket i lommen, kikket rundt meg og forlot
kirkegården. Jeg kjente aggresjonen vokse i kroppen. Kent Skog sitt ansikt viste
seg hver gang jeg blunket. Var det virkelig han som hadde gjort det. Som hadde
tatt livet av min kjære og som hadde latt meg leve i gapestokk i ti år. Jeg
tenkte ikke klart. Så bare en ting for meg og det var å knuse denne fattige
sjelen. Jeg søkte han opp på mobilen og fant ut at han bodde i nabobyen. Fant
ham på facebook og så raskt at han var ungkar og uten barn. Akkurat som meg selv. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Heldigvis var det ingen fartskontroller på
veien, for da hadde jeg aldri kommet frem. Jeg kjørte som en villmann.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Da jeg sto utenfor huset hans gikk det et ras av følelser
gjennom meg. Jeg var sint, trist og aggressiv. Skalv i kroppen og ristet på
hendene. Jeg gikk mot inngangsdøren hans. Så at det var lys i det lille
rekkehuset. Jeg tok tak i dørhåndtaket og oppdaget straks at han ikke hadde
låst døren. Jeg gikk rett inn og braste inn i stuen. Han sto foran
kjøkkenbenken og stirret med vidåpne øyne på meg da jeg stormet inn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Han så skrekkslagen ut. Han ropte ut navnet mitt, kjente meg
tydeligvis igjen, <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>men jeg stoppet ikke.
Jeg satte høyre hånden i strupen hans og presset kroppen hans bakover og inntil
veggen. Jeg presset fingrene sammen rundt halsen, brukte begge hendene nå og
jeg kjente kraften i kroppen hans svikte. Han seg mot gulvet. Jeg skrek til
ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">-Jeg så deg… Jeg så deg på kirkegården, din jævel. Smykket til
Kirsti…Du la smykket hennes under lykta…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Øynene så ut som om de skulle sprette ut av hodet hans. Han
slo meg i armen og forsøkte å si noe. Jeg lettet litt på trykket og han presset
ut et navn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">-Onkel… Onkel Bjarte…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">-Hva er det med Bjarte? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hva har han med dette å gjøre? Jeg skrek mot
ham så spyttet mitt traff ham i ansiktet. Jeg visste godt hvem Bjarte var. En
halvkriminell tulling som alltid hadde vært i klammeri med loven.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">-Jeg fant det hos ham… I leiligheten hans. Han hostet setning
frem og jeg slapp taket. Kent rullet over på siden og laget rallende lyder med
halsen. Han gråt nå og ropte den samme setningen ut på ny.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">-Jeg fant smykket hos Onkel Bjarte. Det må være han som
gjorde det…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Jeg satt meg ned på gulvet med ryggen mot kjøleskapet. Kent
snudde seg og så på meg med blanke øyne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Han er dau og jeg fant det i sakene hans. Jeg ville bare
gjøre det rette. De kan ikke arrestere en død mann, så jeg ønsket at Kirsti
skulle få tilbake smykket sitt. Det var samme typen hun hadde som armbånd. Det
var derfor jeg la det på graven, under lykten. Så det skulle bli en helhet
igjen… Har du smykket her? Han kikket på meg med hevede øyenbryn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">-Ja, jeg har det i lommen min. Forstår du hva dette betyr for
meg? Jeg kan frikjennes en gang for alle. Hele byen har i alle år trodd at det
var meg. Jeg har levd i en skygge i ti år… Jeg må levere det til politiet nå.
Jeg skal endelig få dette ut av verden…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Kent ristet på hodet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">-Hør på meg litt. Vi må gjøre dette på riktig måte. Ta med deg
smykket hjem, det er snart natt. Det beste er å snakke med etterforskerne som
har hatt saken og de er ikke på jobb på denne tiden av døgnet. Jeg skal heller ringe
dem i morra og gi min forklaring. Det vil styrke din sak på en helt annen måte.
Jeg beklager at jeg ikke tenkte på dette, men Onkel Bjarte skal ikke få slippe
unna . Han skal stå til rette for dette drapet, ikke du… La meg hjelpe deg. Kent strakk frem hendene og tok mine. Det var godt å ha en støttespiller. Det
var første gang på disse ti årene at jeg hadde en på min side. En som ville
tale min sak. Jeg nikket. Kjente en ro jeg ikke hadde følt på lang tid bre seg
i kroppen. Jeg skulle endelig få leve et normalt liv igjen. Jeg skulle stå opp
fra de døde og få besøke min kjærestes grav som alle andre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">-Jeg visste ikke at du kjente Kiristi engang, sa jeg med mild
stemme.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">-Jeg gjorde vel heller ikke det, men hun var jo en flott
jente som alle likte… Men vi visste jo at dere to var sammen da. Kent kikket i
gulvet, nærmest skamfullt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Jeg både takket og beklaget overfor Kent da jeg forlot huset
hans. Han nikket og smilte selv om han fremdeles hostet etter kvelningsforsøket
mitt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">-Pass godt på smykket i natt, så skal jeg ringe
etterforskerne tidlig i morra.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">-Ok, takk for hjelpen igjen. Setter stor pris på det. Jeg gikk
med lette steg mot bilen. En byrde var i ferd med å forsvinne fra skuldrene
mine. Jeg var allerede lysere til sinns…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Jeg kjente meg helt tom da jeg omsider la hodet ned på puta,
sliten etter dagens hendelser. Likevel smilte jeg da jeg la smykket til Kirsti
på nattbordet. Det var nesten som om jeg følte hennes tilstedeværelse. Som om
hun var i rommet sammen med meg Jeg satte vekkerklokken på syv. Ville tidlig
opp slik at jeg kunne komme i gang med livet igjen. Jeg sovnet nesten med en
gang og hadde det ikke vært for at det dundret på døren to timer seinere, så
hadde jeg nok sovet natten gjennom. Idet samme jeg bryskt ble røsket ut av
søvnen slo en tanke ned i meg som et lynnedslag. Det var en setning Kent hadde sagt, som plutselig gav meg en urolig følelse. Da jeg så ut gjennom kikkehullet i
døren og vred om låsen, ble alt med ett alt klokkeklart for meg. Kent hadde
nevnt armbåndet som Kirsti bar og at det var i samme serie som smykket.
Politiet braste inn døren og satte håndjern omkring håndleddene mine. De
fortsatte inn i huset og gjennomsøkte hver krinkel og krok. Armbåndet hadde det
samme hjerteanhenget som smykket og jeg hadde jeg gitt henne det bare timer før
drapet. Ingen andre kunne ha sett det. Ingen andre enn gjerningsmannen… En
politimann kom ut av soverommet mitt med smykket til Kirsti i en gjennomsiktig
pose. Jeg hørte ham si til en kollega at det anonyme tipset stemte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Det var som om noen stakk rustne kniver i kroppen min. Jeg
forsto straks hvem som hadde tipset dem. Den eneste som visst at jeg hadde
smykket. Kent Skog. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Jeg nektet selvsagt i alle politiavhør, men når deres
hovedmistenkte gjennom mange år hadde beviset liggende på nattbordet, var jeg
sjanseløs. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">For andre gang skulle jeg straffes for et mord jeg ikke hadde
begått, forskjellen denne gangen var at jeg skulle jeg sone i en liten celle.
De fleste ville nok bukket under, men det er en ting som holder meg oppe. Som
holder meg tålmodig og fokusert. Det er en oppgave jeg skal utføre når jeg kommer
ut. Et drap jeg skal begå, som jeg nå har tyve år på å forberede. Skal jeg sone
for mord, skal jeg jammen meg gjennomføre et også. Jeg regner med at Kent Skog
vil gå i dekning, men jeg skal finne ham. Om jeg så skal bruke resten av livet
på å lete…. <o:p></o:p></span></div>
Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-2400325891553754982018-03-15T20:26:00.000+01:002018-03-15T21:18:42.869+01:00"Bilder med tekst." Syv bilder på utlån til Haumyheia skole <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Vi har fått masse gode tilbakemeldinger på kunstprosjektet "Bilde med tekst" og flere har etterspurt pris og ytret et ønske om å kjøpe dem.<br />
Magne og jeg ønsker derimot i første omgang å benytte bildene på en annen måte. Vi har nå lånt dem ut til Haumyrheia skole som vil bruke dem i norskundervisningen. Der vil elevene bli utfordret til å skrive egne historier, med bildene som inspirasjon. Som fotografiene under viser, er prosjektet allerede igang og vi er utrolig stolte over at vi kan bidra på en slik måte.<br />
Det at bildene bidrar til at fantasien utfordres er eksakt slik vi ønsker at bildene skal benyttes, og hva er vel bedre enn at ungdom kan utfolde seg.<br />
Vi kommer med mer informasjon om prosjektet etterhvert...<br />
Mvh<br />
<br />
Magne og Jan-Erik<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUNoQ7moPFsH4lRTGkfalCe20QGfDAA9Su803X0tEpbIWnlkV5saaFYsgyoOBqCFyNhsIt1feD0pbbk2XBMrxLXPKiZIz70yu-hhYludiGXKOeIC2DPYtENfSkcK6rbhB948dlrUh0MPU/s1600/Kunstprosjekt+1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK_NFQ0J96NIRS83GDNDoaobNrHXLBWfaLEOYTYLv6lEpEhYdae82JdykgsHnVdOrrMaOcVUlfFNgdpulez63o4wCmHND-gMzdEQu7gX8xFTnb9sDyL7p8CUR08ctzreOpXK3Uue4ZbXA/s1600/Kunstprosjekt+2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="540" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK_NFQ0J96NIRS83GDNDoaobNrHXLBWfaLEOYTYLv6lEpEhYdae82JdykgsHnVdOrrMaOcVUlfFNgdpulez63o4wCmHND-gMzdEQu7gX8xFTnb9sDyL7p8CUR08ctzreOpXK3Uue4ZbXA/s320/Kunstprosjekt+2.jpg" width="240" /></a><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="540" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUNoQ7moPFsH4lRTGkfalCe20QGfDAA9Su803X0tEpbIWnlkV5saaFYsgyoOBqCFyNhsIt1feD0pbbk2XBMrxLXPKiZIz70yu-hhYludiGXKOeIC2DPYtENfSkcK6rbhB948dlrUh0MPU/s320/Kunstprosjekt+1.jpg" width="240" /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1Q7StnEa5i5JBPuokTTwGGobkFx9toWmV0vQO0fBmkq1HxDUMEmspS73cNFVMiIqZLTzIdw2weU0AyuNyi23mFF_tvM7UFFGsgJP-iYqgCJTjN7z0ASnjn9_BnYVpBIpftKuCnvqUVkg/s1600/Bl%25C3%25A5+d%25C3%25B8r.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="731" data-original-width="554" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1Q7StnEa5i5JBPuokTTwGGobkFx9toWmV0vQO0fBmkq1HxDUMEmspS73cNFVMiIqZLTzIdw2weU0AyuNyi23mFF_tvM7UFFGsgJP-iYqgCJTjN7z0ASnjn9_BnYVpBIpftKuCnvqUVkg/s320/Bl%25C3%25A5+d%25C3%25B8r.png" width="242" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVl3x8e9XURY7cPFL9dmADgRfHxbihxE3C0hE440-qoyPAm32uJkhS8_ZKmObSQlyl-zIuagf8EzCIu2P46E5_olVrLzxnQ8hf7vHAfpNAFynQ27tmJp0z0kEjCr-W3dKAbxAqIsJqDEg/s1600/Bestefars+hus.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="728" data-original-width="901" height="258" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVl3x8e9XURY7cPFL9dmADgRfHxbihxE3C0hE440-qoyPAm32uJkhS8_ZKmObSQlyl-zIuagf8EzCIu2P46E5_olVrLzxnQ8hf7vHAfpNAFynQ27tmJp0z0kEjCr-W3dKAbxAqIsJqDEg/s320/Bestefars+hus.png" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEid_qEQSw9sAgVF9XcHqEra7fX5TgSE5hyphenhyphenQLC82iBXLz_CtQE7-4Ky_j8TI8lkI-G8q-yAGRbsmBueDoUjo1Oxxaksvbxo5so0qslq7Ri_VuHbadX5aqb0-A7uKVEkdwM0qiOt2emR1oqA/s1600/D%25C3%25B8rh%25C3%25A5ndtaket.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="728" data-original-width="585" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEid_qEQSw9sAgVF9XcHqEra7fX5TgSE5hyphenhyphenQLC82iBXLz_CtQE7-4Ky_j8TI8lkI-G8q-yAGRbsmBueDoUjo1Oxxaksvbxo5so0qslq7Ri_VuHbadX5aqb0-A7uKVEkdwM0qiOt2emR1oqA/s320/D%25C3%25B8rh%25C3%25A5ndtaket.png" width="257" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbv7ua2VUl8-f4ki_AmeHhzpp3R_Bmpq6E5ClbJSMhqWSQTYDazlgoFL9wV5D1cDYE-qjQKXpnOuwzthtbi8fzyZPqEmdhoTrTjuEP5TJUyXpxxEXlhyphenhyphenBGzFac6lJjhApaAiuCPK7TvVY/s1600/Maling.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="719" data-original-width="551" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbv7ua2VUl8-f4ki_AmeHhzpp3R_Bmpq6E5ClbJSMhqWSQTYDazlgoFL9wV5D1cDYE-qjQKXpnOuwzthtbi8fzyZPqEmdhoTrTjuEP5TJUyXpxxEXlhyphenhyphenBGzFac6lJjhApaAiuCPK7TvVY/s320/Maling.png" width="245" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ9NylpEL454t-8CJ2YCgMzhboOBnhOKgFJLIrQhOuQDsyI06cUTFs1CHTD5HPoxzpyy90YhQPq02SiE3BzcMzLP9o_oCn2fX4zER9O-K_YVmoBjJEx-3ImKTcra0086J6aCuV1Ev0iLA/s1600/Porten.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="728" data-original-width="551" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ9NylpEL454t-8CJ2YCgMzhboOBnhOKgFJLIrQhOuQDsyI06cUTFs1CHTD5HPoxzpyy90YhQPq02SiE3BzcMzLP9o_oCn2fX4zER9O-K_YVmoBjJEx-3ImKTcra0086J6aCuV1Ev0iLA/s320/Porten.png" width="242" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlNhnA91KtS9CcgHIwZB0QCw_vWb9koYVPipUd0rjmg_DkmLoql26QVQ8Zj3vB9306zCumGo2bHU1rFIAX5T5cJoHLIfP_StshECjFtpU1ZJX7BWwxDC81P2VsMO1762sFRfbEmnkDwCY/s1600/Stolen.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="732" data-original-width="589" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlNhnA91KtS9CcgHIwZB0QCw_vWb9koYVPipUd0rjmg_DkmLoql26QVQ8Zj3vB9306zCumGo2bHU1rFIAX5T5cJoHLIfP_StshECjFtpU1ZJX7BWwxDC81P2VsMO1762sFRfbEmnkDwCY/s320/Stolen.png" width="257" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdI10-tvdPlOX-QQfwFqQOkLRu2InM3YYWp61zAHFwQWZV0scp5UQ_ysLV-CyA5rYQ_Ju3JvJ1NaTbhcF9MLjqHlTNn3XCZpyq0xnOkTl3aOFDkxUvPxIEoAnaOOgIC_MaqCEX7nCVLVU/s1600/Vindu.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="730" data-original-width="909" height="256" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdI10-tvdPlOX-QQfwFqQOkLRu2InM3YYWp61zAHFwQWZV0scp5UQ_ysLV-CyA5rYQ_Ju3JvJ1NaTbhcF9MLjqHlTNn3XCZpyq0xnOkTl3aOFDkxUvPxIEoAnaOOgIC_MaqCEX7nCVLVU/s320/Vindu.png" width="320" /></a></div>
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-91026320221281216502018-03-14T07:25:00.001+01:002018-03-14T07:32:01.560+01:00Evergoods påskekrim: Ett drømmeoppdrag som nok en gang har gått i oppfyllelse <u>Hvem stjal gullkoppen 2018.</u><img alt="" class="_4jhq img" height="180" src="https://scontent-arn2-1.xx.fbcdn.net/v/t1.0-1/p320x320/23032901_1166062593527118_2389291481364827980_n.jpg?oh=917daa7ca321f22cb63020ed5e65c2cc&oe=5B017B94" width="180" /><br />
Året 2018 startet perfekt da det Oslo-baserte reklamebyrået Naug og Venner kontaktet meg for å spørre om jeg også i år kunne tenke meg å skrive påskekrim for Evergood. <br />
Svaret mitt var selvsagt ja. Det å skulle skrive for en av Norges største merkervarer er bare en fantastisk mulighet og selvsagt noe man utfører med den største ydmykhet.<br />
<br />
<br />
At jeg nå ble spurt for andre året på rad tar jeg som et signal på at de var fornøyd første året og jeg må innrømme at jeg kjente på en viss stolthet over akkurat det. Det finnes mange forfattere der ute som sikkert hadde ønsket seg dette oppdraget, så for en ukjent forfatter fra sørlandet er dette meget stort.<br />
Prosessen har vært veldig lærerik og spennende. Jeg har samarbeidet med et team hos Naug og venner om en historie som vi synes har blitt veldig bra og i den ånd som Evergood ønsker.<br />
<br />
<br />
Historien er lagt ut på <a href="http://evergood.no/">Evergood.no</a> og premien er som i 2017 et helt års forbruk av kaffe til den som løser krimgåten. Man kan lese historien selv eller lytte til den via en innlest versjon.<br />
<br />
<br />
Som i fjor har jeg brukt den særegne Konrad Madsen i rollen som etterforsker, og denne gangen skal han til et lite sted som overraskende nok har fått arrangere en stor verdensbegivenhet, nemlig avdukningen av kunstverket til den anerkjente og verdensberømte Matt Hirst...<br />
<br />
<br />
Løs gåten og bli med i trekningen av ett års forbruk av Evergood Kaffe<br />
<br />
<br />
<a href="https://evergood.no/kunsttyveriet/">https://evergood.no/kunsttyveriet/</a><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-48980021183448302962018-03-11T12:58:00.002+01:002018-03-11T18:12:09.300+01:00En liten søndagsnovelle...<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 150%;">Dette er en novelle jeg skrev for en stund siden og er hentet fra min tredje novellesamling " Femte etasje". </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 21.3333px;">Dette er vel det man kan kalle en relasjonsnovelle og er også litt på siden av det jeg pleier å skrive...</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 21.3333px;">God søndag:-)</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 16.0pt; line-height: 150%;">Evige bånd<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Den unge kvinnen sto i baugen på den lille fergen som fraktet
henne fra fastlandet og ut til den lille øya. Kledd i en lyseblå sommerkjole
med en hvit cardigan over skuldrene, kjente hun bølgene minske idet bryggen
nærmet seg. Med et lite dunk traff den gummipolstrede fronten den massive betongklossen
som var støpt i forlengelsen av sommervarme svaberg. Med et tomt blikk nikket
hun til kapteinen som bekreftet avtalen om at han skulle hente henne en time
seinere. Hun hoppet i land og enset ikke lenger motorduren som stadig ble
svakere bak ryggen hennes, idet fergen tøffet ut igjen i skjærgården. Hun tok
av seg tøyskoene som hadde skjult de nakne føttene hennes. Bar dem i hendene og
begynte sakte å gå mot stien i enden av bryggen. Betongen var ennå lunken etter
en lang dag i solsteken. Det sitret nervøst i kroppen hennes. Det var seks år
siden sist hun hadde vært her. Likevel var lite forandret. De små røde og hvite
sommerhusene møtte henne slik de hadde gjort sist hun var her. Lyden av barn
som lekte på bryggene, med bøtter fulle av krabber og småfisk. Hodene deres
bøyd over bryggekanten med håven i høyre hånd og et godt tak i fortøyningspålen
med den venstre. Det var som tiden hadde stått stille. Som om øyeblikket hadde
frosset.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hun skulle ikke langt. Bare rundt det gamle fiskemottaket som
lå på østsiden av øya. Ut på tuppen av naustet hvor de sammen hadde sittet hver
kveld den sommeren. Hvor hun hadde lagt hodet på skulderen hans når de kikket
utover det uendelige havet. Hvor hun hadde ligget med hodet i fanget hans. Hvor
de hadde holdt hender og kysset. Hvor de hadde elsket nesten hver eneste kveld.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Det var der han hadde fridd til henne. Gått ned på kne med
lyset fra alle St.Hansbålene blafrende i bakgrunnen. Fanget blikket hennes med
krystallblå øyne som hadde fått henne til å skjelve innvendig. Hun visste at
hun elsket ham. Det var en kjærlighet hun aldri før hadde kjent på, og en
lidenskap som brant som bensin. Hvorfor lot hun det fare? Hva hadde stoppet
henne? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Der. Der var stedet. Hun gjenkjente det med en gang. Det
eneste som var forandret var benken som sto der. Hun satte seg ned på den.
Kjente på følelsene som strømmet på. Blunket et par ganger slik at tårer ble
presset ut som sevjen fra et bjørketre. Hun vendte blikket mot den lille kollen
hvor hytten til besteforeldrene hans sto. Hun hadde aldri vært der inne, bare
møtt ham i døren. Han luktet alltid saltvann fra håret, og den solbrune huden
hans hadde en eim av solkrem. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">En eldre, hvithåret mann kom gående mot henne, og hun tørket
raskt tårene av det ildrøde kinnet. Han satte seg ned ved siden av henne og
pustet tungt idet kroppen møtte benken.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Hei,» sa han lavt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Hei,» svarte hun usikkert tilbake.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Det ble stille. Begge kikket tankefullt utover det sommerblå
havet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Jeg sitter her på denne benken hver kveld, jeg.» Den eldre
mannen gned seg i ansiktet med hånden, slik at den laget en tørr lyd mot
skjeggstubbene hans.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Det er barnebarnet mitt som har laget den.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hun snudde hodet mot mannen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Det er mitt beste minne om ham.» Han kikket utover det
glitrende havet uten å vike blikket.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Han døde av sykdom i fjor. Lykkelig og sterk helt til det
siste. Full av håp, lengsel og livsglede. Det siste han bad meg gjøre, var å
passe på denne benken. Den skulle være et minne om hans lykkeligste øyeblikk.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Uten blygsel tok han hånden hennes og la den i den grovbarkede
hånden sin. Hun kikket ned på de store blodårene som strakte seg fra knokene og
videre opp forbi skjorteermene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Han bad meg holde utkikk, slik han selv alltid gjorde. Holde
utkikk etter en pike som skulle komme.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Tårene trillet som små perler nedover kinnene hennes.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Den eldre mannen vred sakte på hodet og traff øynene hennes
med det samme varme blikket hun aldri hadde glemt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Han ventet på deg helt til det siste. Det var bare deg,
ingen andre for ham. Du var hans største kjærlighet.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hun brast i gråt. Prøvde å si noe, men klarte det ikke.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Ikke pin deg selv lenger. Du har gjort det rette, min kjære.
Livet ditt ville vært fylt med sorg dersom du hadde valgt annerledes. Husk, han
er med dere for alltid.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Den eldre mannen la hendene sine på kinnene hennes, kysset
henne på pannen og reiste seg. Han smilte svakt og vandret av gårde samme vei
han kom fra.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Uroen hun hadde kjent i kroppen var forsvunnet, selv om
tårene ennå ikke var borte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hun gikk ombord i fergen igjen, som førte henne bort fra øya
for siste gang. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hun fikk ikke sove den kvelden, så hun ble sittende og kikke
på mannen sin som uvitende hadde sovnet på sofaen. Hun elsket ham, selv om hun
også hadde elsket en annen. Idet hun gikk inn for å se til sønnen som lå og sov
på rommet sitt, tenkte hun på den siste setningen den eldre mannen hadde sagt
til henne: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Husk, han er med dere for alltid.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hun bredte varsom dynen over sønnen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Dere,» hvisket hun til seg selv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Med ett slo den fem år gamle sønnen øynene opp. Stirret på
henne et par sekunder før han igjen forsvant inn i drømmenes verden. Det lille
øyeblikket ga henne bekreftelsen hun hadde søkt. De krystallblå øynene hans
hadde fått henne til å skjelve innvendig. <o:p></o:p></span></div>
<span style="font-family: "calibri" , "sans-serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 115%;"><br clear="all" style="mso-special-character: line-break; page-break-before: always;" /></span>Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-65472364460194827982018-03-10T10:47:00.004+01:002018-03-10T10:57:25.377+01:00En god skriveuke, hyggelige tilbakemeldinger, salg av noveller og mye spennende på gang<u>Status skriving</u><br />
Denne uken startet meget bra med salg av fem noveller til både Norge, Danmark og Sverige. Hver gang jeg sender inn noveller er jeg like spent på om de blir antatt, selv om jeg ofte har en følelse av utfallet. Det å selge noveller til magasiner er en fin måte å holde trøkket oppe på, bli bedre til å skrive, samt finne ut hva som fenger og ikke. Jeg merker også at motivasjonen for å skrive øker når magasiner i flere land vil publisere det jeg skriver. Det er også med på å trigge mitt konkurranseinstinkt og jeg tenker mange ganger at det kan sammenliknes med å score et mål eller vinne en fotballkamp.<br />
Jeg har ellers skrevet to nye noveller, som nå er inne til vurdering hos et magasin. Her er følelsen min usikker ift om de blir antatt, ettersom de begge er litt utenfor det som vanligvis er ønsket...<br />
<br />
<u>Hyggelige tilbakemeldinger</u><br />
Jeg er både glad, stolt og rørt over alle tilbakemeldingene jeg har fått på de små "øyeblikksnovellene", samt diktet jeg har lagt ut på siden min. Jeg setter utrolig pris på at dere bruker tid til å lese og ikke minst kommentere det jeg har skrevet. Jeg vurderer nå å skrive flere slike noveller, samle dem til et manus og sende inn til et forlag... Det hadde blitt en helt annerledes bok enn de jeg har skrevet tidligere, men kanskje tiden er moden til å forsøke noe helt annet. Uansett så er det å få antatt et manus nesten like vanskelig som å vinne i lotto, så vi får nå se...<br />
<br />
<br />
<u>Påskeekrim</u><br />
Påsken nærmer seg med stormskritt og i den forbindelse har jeg skrevet en påskekrim for en kjent merkevare i Norge. Jeg ser frem til å presentere historien og avsløre hvem jeg har skrevet for. Tror det blir en knallbra kampanje med fine premier til den som løser krimgåten.<br />
<br />
<u>Bilder med tekst</u><br />
Magne Solberg og jeg har et prosjekt på gang ift bildene som jeg tidligere har lagt ut. Her er det en spennende utvikling som vi snart vil fortelle mer om. Ta gjerne en titt på bildene i innlegg lenger nede på siden.<br />
<br />
Ønsker alle enn strålende lørdag:-)<br />
<br />
Jan-ErikJan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-28192955694552109392018-03-03T08:02:00.003+01:002018-03-03T08:04:08.587+01:00Øyeblikk - En novelle på 37 linjer...<div class="MsoNormal">
Legger ut en nok en liten novelle, sannsynligvis min korteste. For min egen del er den kanskje en av de viktigste, ihvertfall med tanke på budskapet. God lørdag</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 21.4667px;">"Øyeblikk"<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 21.4667px;">Hun sto ute på den smale altanen sin. Den milde brisen som bølget behagelig mot henne, gjorde at håret beveget seg. Hennes naturlige hårfarge så ut til å ha gitt opp kampen mot de kritthvite krøllene, som var i ferd med å ta over resten. Ansiktet hennes var blankt og fylt med linjer som avslørte et langt liv. I bare nattkjolen sto hun der. Hendene holdt hun i kors. Ikke på en streng måte over brystkassen, men mildt over magen og med hendene inn i motsatt erme i nattkjolen. Øynene hennes var lukket, og hun strakte seg fremover for å kjenne på den lille glipen med morgensol som nå varmet pannen hennes. Jeg stoppet opp da jeg så henne. Jeg hadde egentlig ikke tid, da jeg visste at morgenrushet allerede hadde startet. Likevel sto jeg der som forhekset og observerte henne. Jeg tenkte at hun måtte ha vært vakker som ung, og det slo meg som en sannhet at hun var enda vakrere nå. Roen hun utstrålte var så tydelig, så ekte og så varm. Jeg kunne se pusten hennes bevege seg inn og ut, som om hun sugde inn hver eneste lille dråpe av det gode som verden hadde å by på. Jeg tenkte på mitt eget liv, hvor jobb, stress og uro var første følelse som slo inn i magen på morgenen. Denne kvinnen så ikke ut til å ha eneste bekymring i den vevre kroppen sin. Jeg tok meg i å misunne henne. Ønsket å være der hun sto. Ønsket meg livet hennes. Jeg kjente med ett på at min egen uro ble borte. Klumpen i magen forsvant og det var som om jeg ble trukket inn i hennes verden. Det varte bare et øyeblikk, men jeg forsto at det var viktig. Denne kvinnen, inne i siste del av livets fase, levde i nuet. Tok vare på alt rundt seg og smakte på hver eneste lille opplevelse, som om den var den siste. Bekymringene hennes burde være adskillig større enn mine, med tanke på usikkerheten som livets ende kunne frembringe.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 21.4667px;"> Med ett åpnet hun øynene, som straks søkte mine. Med hodet på skakke sendte hun meg et smil, som gjorde at mine egne lepper strakk seg utover. Livslysten jeg så i ansiktet hennes idet hun nikket til meg og forlot altanen, tok jeg med meg resten av den dagen. Det var et lite øyeblikk som forklarte alt. Et øyeblikk som forklarte hva livet handlet om….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 21.4667px;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 21.4667px;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 21.4667px;">Jan-Erik Vik</span></div>
Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-22964124881855077642018-03-02T14:17:00.000+01:002018-03-02T14:24:40.871+01:00En kort novelle om frykt...<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="border-image: none; clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjC9L61QPiCzoUpGIV4aGJpteaQ1-rGqAHOnflC_CbW5YoAbz1vwDA571gc3R6jYLidaHzb3mMIkheUrDH_C-KIGLAKghyphenhyphenRHs4WzwyAc8sXkOCQWZ0vQHdVKBeAL0w5AIdPsI6OejahIS8/s1600/femteetasje_omslag_presse.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="Femte etajse" border="0" height="200" id="Image3_img" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjC9L61QPiCzoUpGIV4aGJpteaQ1-rGqAHOnflC_CbW5YoAbz1vwDA571gc3R6jYLidaHzb3mMIkheUrDH_C-KIGLAKghyphenhyphenRHs4WzwyAc8sXkOCQWZ0vQHdVKBeAL0w5AIdPsI6OejahIS8/s200/femteetasje_omslag_presse.jpg" width="132" /></a>Jan-Erik</div>
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Det</span> er mange typer frykt, og jeg har de siste årene brukt dette begrepet i flere av mine historier. I denne novellen, som er en av mine korteste, beskriver jeg en frykt som er ganske så annerledes den jeg vanligvis skriver om....<br />
Novellen er hentet fra novellesamling Femte etasje og heter nettopp "Frykt".<br />
<br />
Ha en kort og fin lesestund.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 115%;">Frykt<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 115%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">Det gråhvite håret lå bølget over de store øreflippene. Rynkene i pannen var dype. Huden i ansiktet og på den skallede hodebunnen var fylt med brune gammelmannsflekker. De tidligere så friske øynene var blasse og ubrukelige, og liknet på små, døende glassmaneter.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">Han hadde ikke kraft i hendene mer, men kjente varmen fra datterens hånd som holdt fast rundt dem. Pusten bar ikke stemmen hans lenger. Den var der kun for å hente reservene med oksygen. Hørselen og luktesansen var det eneste som fremdeles fungerte. Og tankene. Duften av datterens parfyme gled inn i neseborene, men den siste energien brukte han på svaret hun hadde gitt. Svaret på hans siste spørsmål. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">Hun var alt for ham. Etter at moren døde i barsel, forbannet han seg på at han skulle passe på dette jentebarnet som om det var laget av porselen. Han hadde sverget ved morens grav på at hun aldri, aldri noensinne, skulle være redd i livet. Frykten han selv hadde følt under den dramatiske fødselen, var så brutal at han aldri ville tillate seg å la datteren føle frykt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">Han var kjærlig, han var god, og han var beskyttende. I barndommens første år var han aldri mer enn noen meter fra henne. Alltid parat dersom hun skulle slå seg, om andre var slemme med henne, eller dersom hun hadde noen behov. Dette fortsatte gjennom skoleårene, hvor han stadig innkalte til lærerkonferanser slik at hennes trygghet og velvære alltid ble vel ivaretatt. I ungdomsårene mistet han, som de fleste foreldre, noe av kontrollen, men han kjørte og hentet henne hvor enn hun skulle, og ventet alltid oppe på henne dersom hun kom sent hjem. De hadde lange, gode samtaler om livet, om holdninger og om kjærlighet, og han støttet henne så vel i kjærlighetssorger som i pubertetsutfordringer.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">Hun fikk seg etter hvert en flott mann, som han absolutt kunne gå god for. De bosatte seg i hans nabolag, slik at han daglig holdt kontakten med henne. Økonomisk hjalp han dem uten å blunke, da de i etableringsfasen trengte lån til både bolig og bil. Alt ble gjort med den største glede. Slike bekymringer skulle ikke jenta hans ha. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">Barnebarn kom etter hvert som perler på en snor, og også her var han en viktig ressurs for henne. Han stilte gladelig opp som barnevakt og var der alltid på sekundet dersom behovet meldte seg. Gjennom hele livet hadde rynken i pannen blitt dypere og dypere, og han visste godt hvorfor. Bekymringene for at datteren ikke skulle ha det bra, lå alltid og ulmet som gloen som starter skogbrannen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">På dødsleiet spurte han henne derfor om han hadde klart dette. Om han hadde lykkes med sin misjon i livet. Hadde hun hatt det bra? Hadde hun noensinne vært redd? Hun hadde kikket tankefullt ut i luften. Det var på dette tidspunktet hun hadde grepet hånden hans. Klemt den hardt. Hun hadde sukket tungt før hun samlet nok luft til svaret som nå fylte hodet hans med de siste tanker.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;">«Jeg har hatt et fantastisk trygt og godt liv, pappa. Du har vært den mest elskverdige far en datter kan ønske seg. Men når du spør om jeg har vært redd, om jeg har følt frykt… « Hun stoppet opp og klemte enda hardere i hånden hans.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 150%;"> «Jeg har vært redd hele livet mitt, jeg, pappa. Jeg har hatt en frykt som har forfulgt meg dag og natt siden jeg var en liten jente. En frykt som gjennomstrømmet ungdomstiden og fortsatte i hele mitt voksne liv. Frykten er på sitt sterkeste akkurat nå. Det er dette jeg har fryktet hele livet. Hvert sekund, hvert minutt og hver time. Deg pappa… Jeg har alltid fryktet å miste deg…»<o:p></o:p></span></div>
Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-45940518606167227062018-02-22T22:01:00.000+01:002018-02-23T07:54:48.262+01:00Min aller første novelle: Siste timen<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 115%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 16pt;">Veien til min første novellesamling... </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 16pt;"></span><br /></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGhWEiMPRKzs3lFYPWR9Sew4E6g-wmODTF3Rps7rxm3RrfT0Piksr2EvpIWxq1-8GLwDUPq6N6IJo8p30gbtqF5OL8wy1KbYpFBBWSfvmebAnGcCIX8UoNB37Slz03qZ2UnhbSCPdQqzc/s1600/Siste+timen.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="Siste timen" border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGhWEiMPRKzs3lFYPWR9Sew4E6g-wmODTF3Rps7rxm3RrfT0Piksr2EvpIWxq1-8GLwDUPq6N6IJo8p30gbtqF5OL8wy1KbYpFBBWSfvmebAnGcCIX8UoNB37Slz03qZ2UnhbSCPdQqzc/s200/Siste+timen.jpg" width="131" /></a><span style="font-size: 16pt; line-height: 115%;">I 2010 skrev jeg i all hemmelighet på min aller første novelle, "Siste timen". Jeg lot en kollega lese den og han anbefalte meg å sende den inn til et forlag. Egentlig ganske naivt ettersom ingen forlag i verden antar en enkelt novelle. Jeg tror det gikk nærmere fem uker før det plutselig lå en svarmail i innboksen. Jeg husker utrolig godt den gode følelsen jeg fikk da jeg leste den. De likte novellen kjempegodt og skrøt av måten jeg skrev på og selve historien... Det eneste problemet var at de ikke kunne utgi en bok med en novelle, så de anbefalte meg å skrive åtte-ti til, og deretter sende inn på ny. Jeg gikk fra himmelen til godt under jorda på kort tid. Åtte-ti noveller!!! Hvordan i huleste skulle jeg klare det?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 115%;">Det var nok akkurat denne utfordringen som fikk skrivelysten min igang. Plutselig flommet jeg over av ideer og snart var ikke antallet en utfordring overhodet.. Jeg fikk antatt novellesamlingen og inngikk min første avtale med et forlag. Jeg har nå skrevet godt over 150 ulike noveller og andre historier, men det hele startet altså med den ene novellen. Kos deg i vinterferien og hvis du vil, så les gjerne novellen som startet et aldri så lite eventyr for meg. Her er "Siste timen":</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<b><span style="font-size: 22pt; line-height: 115%;">Siste timen</span></b></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">Peter var fornøyd med seg selv der han satt ved bardisken på
stampuben Joey’s . Det var fredag kveld, og hans kostbare Tag Heuer-klokke
nærmet seg raskt elleve. Peter var en suksessfull medeier i et reklamefirma, og
tidligere på dagen hadde han fått i havn et viktig prosjekt. Det hadde vært et
oppdrag som ville gi firmaet store inntekter og ikke minst høy status i
bransjen. Peter hadde vært leder av prosjektet, og visste etter flere måneder
med grundig arbeid, at oppsummeringsmøtet med oppdragsgiver ville bære preg av
skryt og anerkjennelse. Som planlagt hadde han solt seg i glansen, og allerede
under møtet bestemt seg for en kveld med feiring på puben. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">Peter var 39 år gammel, singel og uten barn. Han var
yngstemann i firmaet, som rommet åtte medarbeidere. Han følte seg fremdeles ung
og sulten, og alder var uten betydning for ham. Livet smilte og Peter smilte
tilbake i en tilværelse som stort sett gikk ut på å leve som om hver dag var
den siste. Denne kvelden satt han alene og nøt sine pils. Alkoholen virket bra,
og han begynte å bli relativt bedugget. Den deilige følelsen når de alvorlige
tingene la seg lengre og lengre bak i hukommelsen, og hvor lyst, spenning og
selvtillit tok over, var kanskje det han likte aller best ved alkoholen. Da han
for kort tid siden kunne sitte og følge med på hver enkelt samtale rundt om i
puben, ble lyder etter hvert til et jevnt og behagelig sus. En følelse av ro
ved de første ølene, ble raskt erstattet med en positiv rastløshet som skapte
en forventning om at noe var i gjære. Han hadde spurt de andre på jobben om de
ville være med ut og feire, men denne kvelden passet det ikke for noen. Det var
jævlig kjipt, for prosjektet hadde gagnet dem alle. Det var kanskje derfor han
allerede nå begynte å bli brisen. Det var ingen ønskesituasjon å sitte alene og
feire. Han drakk derfor raskere enn han pleide. Fire halvlitere og to drinker
på under to timer.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">Det begynte å fylles opp på puben. Det var en irsk pub som
hadde en aldersgrense på tyve år. Aldersspennet på gjestene var variert, og det
var nok derfor han likte seg så godt her. Ut fra dagsform og lyst kunne han
derfor enten jakte på en eldre, moden og erfaren kvinne, eller en uerfaren ungjente
med livslyst og galskap. Han hadde mistet tellingen på hvor mange ganger han
hadde forlatt nettopp dette lokalet i retning av taxi med et kvinnelig bytte
under armen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">Kynisk kanskje, men han hadde aldri utviklet forhold til noen
av dem. Han var klar og tydelig på at det kun var sex for ham, og ingenting
annet. Han ble rett og slett aldri forelsket. Stort sett så han dem aldri igjen
på puben i ettertid, og det var like bra. Dette var hans stampub og han byttet
ikke sted. Med slørete blikk satt han nå på den svarte barkrakken og bestilte
seg en Guinnes som han drakk i store slurker. Peter var en kjekk og velkledd
mann i manges øyne, og flere av hans kollegaer kunne ikke forstå hvorfor han
ikke slo seg til ro og skaffet seg en familie. De mente at han var blitt både
sær og blasert av å være singel så lenge. Økonomien var bra, og han kunne gjøre
stort sett hva han ville, når han ville. Likevel merket han at han var litt
ensom av og til. Kanskje spesielt i kveld. Det var stadig færre som hadde
mulighet til å bli med ham ut på pub, og i kveld, når han ønsket å feire
suksessen på jobben, føltes det vemodig å drikke alene. Blikket hans vandret
rundt i det halvmørke lokalet. Veggene var dekket av innrammede plakater fra
britiske festivaler og konserter. Signerte irske fotballdrakter fra klubber den
gjennomsnittlige nordmann neppe kjente til, hang på rekke og rad sammen med nye
og gamle lagbilder. Interiøret var mørkebrunt, og kunne oppleves som varmt og
lunt. Lokalet var delt i to, med baren sentrert i midten. Den innerste delen
var stykket opp i flere båser med bord og benker hvor man kunne innta lette,
men gode, småretter i ro og fred. Den ytterste delen, som var den største, ble
brukt som mingleområde, med høyryggede barkrakker rundt ovale bord. Kjøkkenet
hadde stengt for kvelden, men det luktet fremdeles mat i lokalet. Club sandwich
hadde en høy stjerne blant gjestene, og eimen etter denne særpregede retten
hang som regel igjen til øldunsten tok over rundt midnatt. Små telys i billige
telysholdere ble tent på bordene. Peter tenkte at det var utrolig hvordan slike
små lys kunne påvirke stemningen i en bar. Fra å være litt mørkt og dunkelt,
ble lokalet nå mye mer levende. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">Han hadde allerede plukket seg ut en dame som han likte. Hun
måtte være i midten av tyveårene. Flørtende blikk ble sendt i hennes retning,
og hun hadde helt tydelig gjengjeldt dem. Hun satt på andre siden av den ovale,
eikelignende bardisken. Håret var så ravnsvart at det så farget ut, og det rakk
henne til langt nedover ryggen. Øynene ble ekstra brune mot det hvite i
øyeeplet. De så intense og skarpe ut. Hun hadde et eksotisk preg over seg, selv
om hun hadde nordiske trekk ellers. En trang og ettersittende topp satt
klistret mot en sommerbrun hud, og brystene virket faste og var middels store,
typisk B-cup. Peter målte henne opp og ned hver gang hun kikket i en annen
retning. Dette var et spill han mestret, men han ville ha kvalitet og ville
være sikker på at varen holdt mål. Han hadde en teknikk hvor han først skaffet
seg øyekontakt, for så å holde blikket akkurat så lenge at det kunne oppfattes
ukomfortabelt for motparten. Kikket hun tilbake etter dette, visste han at det
hadde funket. Han gjettet riktig. Denne gangen, som så mange andre ganger
tidligere, hadde han fisken på kroken. Peter vinket diskret til seg bartenderen
og ba ham levere henne en drink. Den syrlige drinken mojito var en sikker
vinner. Bartenderen måtte bruke litt tid på å lage den, og nettopp det var
poenget. Han skrev mobilnummeret sitt på servietten som skulle følge med
drinken. Deretter reiste han seg og gikk inn på toalettet. Peter smilte
selvtilfreds da han trakk ned glidelåsen på den nyinnkjøpte Dieselbuksa der han
sto ved pisserenna. Hvor mange ganger hadde vel ikke jentene han hadde ligget
med, gispet når han trakk frem redskapet sitt. Han siktet på det blå
såpestykket som lå og svømte i bunnen av den nesten tre meter lange renna. En
voksen kar i femtiårene stilte seg på siden og slapp et høylytt stønn da han
begynte å pisse. Peter følte seg ung og viril ved siden av denne fete og
ustelte, gråhårede mannen. Han skulle aldri forfalle slik. Han skulle jakte
damer til den dagen han gikk i graven. Lufttørkeren blåste hendene hans tørre
idet han kikket seg i speilet. Han syntes et øyeblikk at posene under øynene
virket litt større og at vikene i hårfestet hadde beveget seg en liten millimeter
høyere. Han tok vann i ansiktet og rufset seg i håret. Nei, det måtte være
innbilning. Utseendet passet han jo alltid så godt på, og alskens dyre kremer
og hårmidler han brukte skulle nok holde ham ung i lang tid ennå. Han gikk ut
av toalettet, pustet dypt inn og puttet en blå Extra i munnen. Denne
sjekketeknikken pleide å funke bra. Han gledet seg til smilet hennes. Ville hun
være sjenert, eller var hun en av dem som spilte med? Han likte begge typene.
Peter kikket på klokka, den var blitt elleve. Han registrerte at det pep i
mobilen da han selvsikkert gikk mot baren. Da han kom frem til stolen og den
halvtomme Guinnesen sin, så han at drinken hennes sto urørt på andre siden av
baren. Lappen med mobilnummeret var borte. Øynene hans lette febrilsk rundt i
lokalet uten å finne henne. ”Merkelig”, tenkte han. Han fisket frem mobilen fra
lommen og trykket på ”Les melding”. Det var som å få et støt i kroppen. ”<i>En time igjen å leve</i>”, stod det. Ingen telefonnummer
viste seg i displayet. Kunne det være en kompis eller noen av kollegaene som
køddet med ham?. Han kikket rundt seg, men så ingen kjente. Derimot så han
kvinnen han hadde spandert drinken på. Hun stod og kranglet med en fyr som han
gjettet var typen hennes. ”Å faen, nå har jeg tråkket i salaten,” tenkte han.
”Jaja, slikt kan jo skje,” fortsatte han tankerekken. Peter var såpass brisen
at han egentlig ikke var spesielt bekymret. Ikke før han så at den relativt
kraftige kjæresten hadde mobilen i hånden. ”Helvete”, jeg la jo fra meg
mobilnummeret. En ny drink ble raskt bestilt og han tok den med seg til en krok
innerst i puben. Inn tikket det en ny sms. ”<i>Femti
minutter igjen å leve</i>”. Hva var dette for en bisarr spøk? Han kikket opp
for å se om han kunne se fyren med mobilen. Det hadde nesten doblet seg med
folk her inne nå, og han klarte ikke å finne verken jenta aller typen. Hjertet
dunket hardere i brystet. Det at han mistet oversikten gjorde ham stresset.
Likevel var det kanskje vanskeligere å bli funnet da. Han dro fingrene gjennom
håret med venstre hånd og tømte drinken med den høyre. Små svetteperler fra
luggen ble smurt utover håndflaten. Han tørket hånden på buksa. ”Slapp av”, sa
han stille til seg selv. Selvtilliten var på vei opp igjen, og positive tanker
erobret nok en gang hjernen hans. Dette kunne være alt fra en dårlig spøk til
feilsendte sms-er. Det dirret i bordet da vibrasjonene varslet en ny melding
inn på mobilen foran ham. Han lot den ligge litt før han tok den. Han smilte
selvsikkert da han løftet den opp, men smilet stivnet da meldingen lyste mot
han. ”<i>Vet hvor du er…”</i> Peter rykket
til og stablet seg lynraskt på beina. Jakken som han hadde lagt fra seg på
stolen ved siden, hektet seg fast idet han reiste seg og han glapp taket i den.
Den ble liggende på gulvet rett bak ham. Nervøst bøyde han seg ned, samtidig
som han holdt hodet opp, slik at han ikke skulle bli overrumplet av noen. Han
var stresset nå, men klumpen i magen ble ikke mindre da han så rett i øynene på
ei blond jente som han tidligere hadde tatt med seg hjem. Det hadde vært en
fantastisk natt, men hun hadde blitt fly forbannet da han ikke ville ha mer med
henne å gjøre dagen etter. Hun kom hånd i hånd med en typisk kroppsbygger, med
tungt gullhalskjede, kortklippet crewkutt og Everest-genser, som virket svært
opptatt med å trykke på mobilen. Det svarte blikket til bolegutten traff Peters
blikk som et nålestikk. De var omtrent ti meter fra ham, og Peter bøyde hodet
og blikket raskt ned mot det støvete gamle tregulvet. Peter begynte å svette
kraftig nå. Det stakk i hodebunn og på kroppen, som om svetten kom for fort ut
av altfor små porer. Han følte seg uvel, snudde seg i motsatt retning og boret
seg vei gjennom folkemengden. Underveis dultet han uheldigvis borti en biker med
langt flisete hår, fippskjegg og med et motorsykkelemblem på jakkeryggen som
neppe vitnet om en tilhørighet til en religiøs mc-klubb. Ølen hans skvulpet
uten å renne over. ”Du lever farlig”, sa bikeren med grov og irritert stemme.
Peter stivnet da han så hvem som sto ved siden av og som han nå møtte øynene
til. Hun skulte bort på ham med smale og aggressive øyne. Hun hadde vært
jobbsøker i firmaet hans, og Peter hadde selv intervjuet henne. Det var uprofft,
han visste det, men allerede under intervjuet forsto han at hun ikke ville få
jobben. Hun var rålekker og virket desperat etter å få jobben. Han avtalte
derfor at de skulle ta en drink etter intervjuet for å bli bedre kjent. Han gav
henne små hint om at jobben kunne bli hennes og at de nok kunne bli kjempegode
kollegaer, dersom hun ble ansatt. Han løy så det rant av han. Han blandet aldri
jobb og forhold, og visste at det kun var egoistiske motiver om et nytt
eventyr, som gjorde at han satt og spanderte drinker på henne. De hadde endt
opp, av ren drift, med vill sex i en bakgate rett utenfor puben. Det hadde vært
pirrende og frekt, og han hadde gått løs på henne som et rovdyr som slo kloa i
sitt bytte. Hennes unge alder til tross, hadde hun vært meget dristig og
villig, og han hadde blitt både overrasket og flau over den høye stønningen
hennes. Likevel forsto han at en så ung jente neppe ville ta et avslag etter en
slik situasjon spesielt bra. Han visste det, men gav vel mer eller mindre faen.
Da de skilte lag, sa han at hun ville høre fra ham dagen etter, hva jobben
angikk. Selvsagt hørte hun aldri fra ham igjen. Hun hadde ringt flere ganger
til arbeidsplassen hans, men han fikk sekretæren til å si at stillingen var
besatt. En følelse av skam hadde sneket seg inn, men Peter glemte fort og var
raskt tilbake i vinnersporet. Han hadde vel egentlig ikke regnet med å treffe
på henne igjen, men nå var hun altså her og han hadde skumpet borti bikervennen
hennes. Hun holdt en sølvfarget mobiltelefon i hånden, og idet hun prikket
bikeren på armen som for å si han noe, løp Peter for livet ut av puben. Klokken
var nå blitt halv tolv. En drink, han trengte en drink raskt. Nærmeste puben
var i kvartalet bortenfor, og på vei over dit tikket det inn en ny sms. Det var
fremdeles fra et hemmelig nummer. <i>”Livet
ditt nærmer seg gradvis slutten.” </i>Kroppen skalv da han leste det. Han
kikket seg bakover for å se om noen fulgte etter ham. Var det ikke en gjeng som
sto i det lille avlukket ved siden av Joey’s? Jo, han var sikker på at det var
noen der. Han småløp bort til puben. Døren lukket seg bak ham. Det var nesten
ikke folk i lokalet. Han bestilte seg en sterk shot, som han helte rett ned.
Den varmet kraftig i hals og bryst. Hendene skalv slik at mobilen deiset i
bakken. Den hvite, kortermede skjorten klistret seg til kroppen av svette.
Mobilen var heldigvis like hel da han plukket den opp, men han holdt på å miste
den igjen da den vibrerte mellom fingrene hans. ”<i>Du har nå nøyaktig ti minutter igjen av livet </i></span><i><span style="font-family: "wingdings"; font-size: 16pt; line-height: 200%;">J</span></i><i><span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">”.</span></i><span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"> Smilefjeset
på slutten av meldingen fikk ham til å fryse på ryggen. Han kastet seg rundt,
løp ut av puben og i retning taxiholdeplassen. Det var ingen taxier å se,
bortsett fra en gammel BMW med en pakistaner i førersetet. Han likte egentlig
ikke å ta pirattaxi, men dette orket han ikke mer. Da han kikket inn i bilen så
han at det satt en utenlands jente i passasjersetet. Hadde han ikke sett den
jenta før? ”Å herregud, har jeg ligget med henne også?” <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">”Faen”, ropte Peter høyt. ”De har gått sammen for å ta meg”.
Tankekjøret var voldsomt nå. Han kastet kjappe blikk over skulderen imens han
løp. Rullet ikke BMW-en sakte etter ham med lysene av? Han løp og løp helt til
han kom frem til kontorbygget hvor hans egen bil stod parkert utenfor.
Bilnøklene lå i lommen, men da han tok dem frem, mistet han dem på bakken. De
falt halvveis under bilen og han kastet seg ned på alle fire for å få tak i
dem, stressa med å finne rett nøkkel, reiv opp døra og satte seg inn bak
rattet. Peter la hodet bakover og pustet dypt inn og ut. Pulsen var høy og han
hev etter pusten. Da han i speilet så billys som tente seg et par
parkeringsplasser bak seg, vrei han nøkkelen om i tenningslåsen og spant ut fra
parkeringsplassen. Bilen bak kjørte også ut… Det raste i ham av både sinne og
usikkerhet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">”Hvorfor følger de etter meg?” ropte han ut? Det tikket inn
en ny melding. ”<i>Kun minutter igjen å leve...
nyt det...”</i>.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">Han trykket gasspedalen i bunn. Tunnellsynet etter alle
drinkene preget kjøringen. Hva galt hadde han egentlig gjort? Han vurderte å
stoppe og ta en prat med dem, men han var for redd. Redd og full. Visst hadde
han av og til vært en drittsekk, en kynisk damejeger, men det hadde jo vært
frivillig. De hadde jo frivillig blitt med ham. Han var da en sympatisk person,
selv om han var glad i damer. De måtte ha kjent hverandre alle sammen, og nå
skulle de ta ham. Ja, hva betydde han for dem? Han så for seg ansiktet sitt,
som han tok så godt vare på og var så fornøyd med, maltraktert etter juling fra
typene deres. De virket som råtasser som ikke skydde noen midler... Han ropte
panisk ut at han aldri mer skulle utnytte damer og at han nå skulle finne seg
ei dame og slå seg til ro. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">”Jeg er for gammel til dette livet. Jeg skal ikke holde på
sånn mer. ”Når alt dette er over skal jeg…” <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">Han rakk ikke å fullføre. Nå rant det inn et titalls sms-er
med tilsvarende budskap. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">”<i>Livet ditt er over.”<o:p></o:p></i></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<i><span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">”Livet er slutt.”<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<i><span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">”Sekunder igjen.” <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">Han leste dem mens han speedet farten enda mer opp. Klokken
viste sekunder på tolv. Bilen seilte fra den ene siden av veien til den andre.
Mobilen som nå lå på passasjersetet pep igjen. Han strakk seg for å nå den, da
bilen skjente over i motsatt kjørefelt. Kraftige lys og voldsomme tut hørtes
fra traileren som fosset mot bilen hans. Det siste Peter rakk å gjøre var å
trykke på les melding, da traileren knuste bilen han satt i. Peter døde momentant
kl. 00.00 lørdag. Mobilen som han hadde strukket seg etter fløy ut av bilen og
landet uskadd tretti meter borte på en gresslette. Den landet med displayet
opp. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">SMS meldingen lyste opp displayet en siste gang før det etter
hvert døde hen:<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;"> ”Da var livet over... ihvertfall
livet som trettiåring. Hahahaha. Gratulerer med førtiårsdagen, Peter... Nå får
du få deg kjerring og familie som resten av oss. Vi står her på Joey’s hele
gjengen fra jobben for å overraske deg, men hvor faen er du? </span><span style="font-family: "wingdings"; font-size: 16pt; line-height: 200%;">J</span><span style="font-size: 16pt; line-height: 200%;">…”<o:p></o:p></span></div>
Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-75750269828573801442018-02-09T08:59:00.000+01:002018-02-13T15:52:40.697+01:00Spennede prosjekt - lag din egen historie...Min svoger Magne Solberg og jeg har i flere år snakket om hvordan vi kunne samarbeide om et prosjekt som vi begge brant for, Magne som fotograf og jeg som forfatter...<br />
Magne har tidligere drevet mest med undervannsfotografering, men også tatt oppdrag for bryllupspar og konfirmanter. I tillegg står han bak halvparten av forsidene til mine novellesamlinger, nemlig "Kikkeren" og "Femte etasje". Magne er dyktig på detaljer og flink til å se motiver på en kreativ måte.<br />
Som forfatter så bruker jeg sansene hele tiden i jakten på nye historier, og som oftest er det øynene som leder an. Det som imidlertid er helt essensielt er at det jeg ser må vekke noe i meg. Først da begynner fantasien å jobbe.... Og det er nettopp der ideen vår begynte. Vinteren 2017 satte vi oss i bilen og startet jakten på motiver med sjel. Det første vi lette etter var gamle bygninger. Turen gikk på kryss og tvers av fylkesgrensene. Oppdaget vi en sti som kunne føre oss til bortglemt sted ,så parkerte vi bilen og labbet i dypsnø innover. Vi fant mange motiver, men forkastet de fleste. Årsaken var enkel: Dersom ikke motivet umiddelbart gav meg noe å skrive om, så var det ikke godt nok... For det er dette som er selve ideen. Vi ønsker å hjelpe fantasien litt igang. I en verden full av inntrykk ønsker vi å lage mer enn et foto, vi ønsker å lage mer enn en tekst. Vi ønsker å kombinere fotografiet med en setning som gjør at man selv kan velge hvor historien går. Vi ønsker at tekst og bilde skal dra deg ut av den virkelige verden for et øyeblikk og få fantasien i sving..<br />
<br />
Tenk at du sitter på et venterom, går i en korridor, er på kafe eller ligger på sofaen hjemme.Ofte hviler man øynene et par sekunder på bildene på veggen. Vi håper at kombinasjonen av tekst og foto skal få deg til å dvele lengre med det du nettopp har sett og lest. Vi ønsker å gi deg et spennende, morsomt, tankefullt eller inspirerende øyeblikk. Et øyeblikk hvor du kan gli inn i akkurat den verden som dukker opp.<br />
Vi har nå laget syv ulike fotografier med tekst og vil presentere dem fortløpende.<br />
<br /><br />
"Bestefars hus"<br />
<br /><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiqH6uE7JsjZsOqhpYcePcEqbp8P-2Afuq788srTPgKbDe97qAHc3UZABEqtPih8BUPiPUsZa2tUXpxfh5pDscJtxN59OaaZsocVdwnT2hQu4mvhF7ryMtGzE_eccPrjPs1O_NdinB588/s1600/Bestefars+hus.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="728" data-original-width="901" height="323" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiqH6uE7JsjZsOqhpYcePcEqbp8P-2Afuq788srTPgKbDe97qAHc3UZABEqtPih8BUPiPUsZa2tUXpxfh5pDscJtxN59OaaZsocVdwnT2hQu4mvhF7ryMtGzE_eccPrjPs1O_NdinB588/s400/Bestefars+hus.png" width="400" /></a></div>
<br /><br />
<br /><br />
<br />
"Vinduet"<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhamWL5GiTEXYH1fnLNqjbPJUu0BLL0-GLkbOJxPv3W8qNpkO9Mul2NM6JYG2SlWG5ZgK-OTlSff26oojmFGmrlMPRcNOZEpFDXpcvxT3HpHGfbQgBLnHq1_BG_HCsYXELNBuqc2Qo9_to/s1600/Vindu.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="730" data-original-width="909" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhamWL5GiTEXYH1fnLNqjbPJUu0BLL0-GLkbOJxPv3W8qNpkO9Mul2NM6JYG2SlWG5ZgK-OTlSff26oojmFGmrlMPRcNOZEpFDXpcvxT3HpHGfbQgBLnHq1_BG_HCsYXELNBuqc2Qo9_to/s400/Vindu.png" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
"Porten"<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdMB14naMtoyrw0eEukpbHftX4BKSvZZCMWb2nPU6c8boeDHtJQ3kciOgAFjEP5q_u9ruqRR_9JrFrR5b7SU7uVdSxXOs2-z-Ikt9DvD53RKT-jSgX6XVz1bsPouRZsHGCJmPFplhH33c/s1600/Porten.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="728" data-original-width="551" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdMB14naMtoyrw0eEukpbHftX4BKSvZZCMWb2nPU6c8boeDHtJQ3kciOgAFjEP5q_u9ruqRR_9JrFrR5b7SU7uVdSxXOs2-z-Ikt9DvD53RKT-jSgX6XVz1bsPouRZsHGCJmPFplhH33c/s640/Porten.png" width="484" /></a></div>
<br />
<br />
"Dørhåndtaket"<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHJ_-p20wkBSlRs_N2FdI90jK3WUF2eIg64kviLfDmo4P4wnQbkQ7vTGRtBn_bToQphXQwCbyziDyZLQU3Zkjho19dddkNYo630wMG7njqw6qTPQW3KgzepuYdhOqnm2rj33r3xFUPRaY/s1600/D%25C3%25B8rh%25C3%25A5ndtaket.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="728" data-original-width="585" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHJ_-p20wkBSlRs_N2FdI90jK3WUF2eIg64kviLfDmo4P4wnQbkQ7vTGRtBn_bToQphXQwCbyziDyZLQU3Zkjho19dddkNYo630wMG7njqw6qTPQW3KgzepuYdhOqnm2rj33r3xFUPRaY/s640/D%25C3%25B8rh%25C3%25A5ndtaket.png" width="514" /></a></div>
<br />
<br />
"Maling"<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMoFIRYsPF3fMpS8ry_T6F4y7PNAnf_v5DO5_caUdGx-aHmZ0WSqwuOqDsOKY-nARs2pPr8LyFzcj8q3fOIJpbWXIVVLvi9jLdyQAGDF1k0uwUHuutZoOm8eCUJltMy4KmT6zXPMQwVmY/s1600/Maling.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="719" data-original-width="551" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMoFIRYsPF3fMpS8ry_T6F4y7PNAnf_v5DO5_caUdGx-aHmZ0WSqwuOqDsOKY-nARs2pPr8LyFzcj8q3fOIJpbWXIVVLvi9jLdyQAGDF1k0uwUHuutZoOm8eCUJltMy4KmT6zXPMQwVmY/s640/Maling.png" width="490" /></a></div>
<br />
<br />
"Stolen"<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiD6lYhhkzuP_dG5O3KbiC_EuYIdb_p5hcUuQ6VGKSJ4t3v5ffEbFiBA35_op4917d6QViVHhClHn-PKFwtjYFFPT3Ehsw7qZppKj1lQ2b0FLDWkBIGC69yvdokQNpSIMpVspR1rXP9RH8/s1600/Stolen.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="732" data-original-width="589" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiD6lYhhkzuP_dG5O3KbiC_EuYIdb_p5hcUuQ6VGKSJ4t3v5ffEbFiBA35_op4917d6QViVHhClHn-PKFwtjYFFPT3Ehsw7qZppKj1lQ2b0FLDWkBIGC69yvdokQNpSIMpVspR1rXP9RH8/s640/Stolen.png" width="514" /></a></div>
.<br />
<br />
<br />
"Blå dør"<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIL4K-5pvDyhU3pOIWmvx1fsOBpvc94w_2ivzJyohUbYSFIDz1y13h1dxIWTG94D3Nv7qQmWs0rkoCHQnhR5Nv_bl3dAde7lGT6jcrwREMiFOwXUXrVVgv1q9FZ_Y5chZQO52F-zak-zA/s1600/Bl%25C3%25A5+d%25C3%25B8r+1.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="731" data-original-width="554" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIL4K-5pvDyhU3pOIWmvx1fsOBpvc94w_2ivzJyohUbYSFIDz1y13h1dxIWTG94D3Nv7qQmWs0rkoCHQnhR5Nv_bl3dAde7lGT6jcrwREMiFOwXUXrVVgv1q9FZ_Y5chZQO52F-zak-zA/s1600/Bl%25C3%25A5+d%25C3%25B8r+1.png" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVFxeK8Zq-dBRyoqR9w12im1Xg-fu2uZj7VK6hToLlS4YLUy3QLsq3fU4gbZl_0I-Tbr5CH_Hd80v06Xn0UDL8tzCMXyCyJO4R85VrHQGKz4ibGqnB5bhB8FLvd3Tg4LhykiSxwUjDRTg/s1600/Bl%25C3%25A5+d%25C3%25B8r.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1067" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVFxeK8Zq-dBRyoqR9w12im1Xg-fu2uZj7VK6hToLlS4YLUy3QLsq3fU4gbZl_0I-Tbr5CH_Hd80v06Xn0UDL8tzCMXyCyJO4R85VrHQGKz4ibGqnB5bhB8FLvd3Tg4LhykiSxwUjDRTg/s640/Bl%25C3%25A5+d%25C3%25B8r.JPG" width="426" /></a></div>
<br />Jan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7555559595578100841.post-82467142094449363302018-01-28T13:15:00.003+01:002018-01-28T18:13:14.804+01:00Det glamorøse livet som forfatter...<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja5ac-1fzIUMo53NSFMHf6Rz5W5iTwPSaSOM8sbPAu_xFcz-nLHKO4MuDIZvo0-BtGoScDOHVTJzUbKQSW55EhSgUB3Sv0moQo09bitDLpGZADvUzdXhSv-E4_SaLe2Q94owSWNKXLhNM/s1600/PC.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja5ac-1fzIUMo53NSFMHf6Rz5W5iTwPSaSOM8sbPAu_xFcz-nLHKO4MuDIZvo0-BtGoScDOHVTJzUbKQSW55EhSgUB3Sv0moQo09bitDLpGZADvUzdXhSv-E4_SaLe2Q94owSWNKXLhNM/s320/PC.JPG" width="320" /></a></div>
Regner med at de fleste forsto den ironiske overskriften, for det å drive som forfatter på si er absolutt ikke spesielt glamorøst. Men utrolig givende er det. Jeg, som har full jobb i tillegg, kunne aldri ha drevet med dette om det ikke var noe som gav meg energi. Selv om jeg skriver mye og produserer mange historier, så er størstedelen av jobben det som foregår mellom selve skrivingen. Dersom jeg skulle fakturert timer på hvor mye tid jeg brukte på hvert prosjekt, så måtte jeg nær sagt skrevet 24 timer i døgnet. For er det noe som faktisk er litt glamorøst med det å være forfatter, så er det at man kan kose seg i en uvirkelig verden nær sagt når man ønsker. Det å legge seg på sofaen, lukke øynene og la tankene bare sveve inn i en tenkt historie, er en utrolig god følelse.<br />
Noen ganger kan jeg ha valgt ut et miljø og en setting jeg vil skrive om, men så mangler jeg den siste geniale detaljen som skal gjøre historien perfekt. Det er den tunge delen av tankevirksomheten. Det kan ofte gi et plagsomt tankespinn som surrer og går. Da er min strategi å legge vekk hele historien og begynne på noe annet. Likevel så ligger den nok ubevisst i bakhodet, for plutselig dukker løsningen opp.<br />
Jeg tror forfattere opplever at jo mer man skriver, jo mer kreativ blir man. Ofte kan en liten detalj være nok til å sette fantasien i sving. I forrige uke skrev jeg en ny novelle. Inspirasjonen kom etter et bilde av en vindskjev hageport. Da kom følgende setning opp i hodet mitt som seinere ble til en hel historie:<br />
" Vi kunne enkelt hoppet over porten, men var den lukket holdt vi oss langt unna"<br />
<br />
PS. Igjen takk til alle som bestiller bøkene mine. Fremdeles noen igjen om flere vil lese. "En god natts søvn", utgitt 2016. Pris 200,- ( Ordinær pris 249-,)<br />
<br />
Jan-ErikJan-Erik Vikhttp://www.blogger.com/profile/03886657157838029947noreply@blogger.com2